Hverdag

Avlyst – igjen!

Nå begynner jeg å bli så utrolig lei av Skottland! Det har regnet hver eneste dag så lenge jeg kan huske. Så selv om jeg hadde mine tvil, pakket jeg bagen før klokken hadde slått 6! Innen den var halv 8 hadde jeg gått tur med Mumford, spist frokost og pakket bilen! Før 9 var jeg i Irvine, klokken 10 betalte jeg kjolen, og planen var å reise til Inverness rundt klokken 12… helt til Vicky ringer… stevne avlyst, tredje på rappen. 

Jeg blir bare så oppgitt. Mister gnisten. Så mye trening bak, hver kveld etter jobb er planlagt til punkt og prikke. Ikke hjemme før 9, opp klokken 6 igjen dagen etter. Er det for mye å be om at stevnene blir gjennomført? 

Uansett, et siste håp før sesongen er ferdig, Eden on Valley om to uker. Vi får bare krysse det vi har. Neste søndag kjører vi på med langdistanse. 2 mil med kart og kompass, DET tror jeg blir moro ?

Bryllup

Jeg har funnet kjolen!

Med en stor dose flaks fikk mamma og jeg time hos en brudesalong Søndag ettermiddag. Vi hadde akkurat kommet hjem fra stevnet før vi kastet oss rundt og kjørte den knappe veien til Ayr. Verken jeg eller mamma hadde store forventninger til dette – vi hadde jo tross alt funnet kjolen som var på vei hjem til Norge for prøving i Desember. MEN… vi måtte jo ha en back-up kjole, som vi så fint kalte det. I tilfellet kjolen ikke passet, eller at jeg ikke likte den. Man vet jo aldri.

Jeg har aldri prøvd brudekjoler før, men vi ble tatt veldig godt i mot og jeg plukket ut ti kjoler jeg veldig gjerne ville prøve. Og allerede den første kjolen elsket jeg, helt nydelig! og den andre lige så! De to hang veldig lenge i prøverommet før jeg tok på meg den siste kjolen, som jeg ikke hadde plukket ut selv, men som betjeningen ville jeg skulle prøve. Ikke vet jeg hvorfor den ikke ble med i første runde, for den var bare så utrolig vakker. Så norsk, eventyrlig – og veldig veldig meg. Det er ikke noe jeg ville endre, ikke èn ting! Den var to størrelser for stor, så jeg kan bare forestille meg hvor perfekt den blir.

Så det blir altså ingen tur hjem for å prøve den andre kjolen i Desember, både mamma og jeg var enig i det. Det er ingen vits. Jeg trenger aldri å prøve en kjole igjen for jeg er så utrolig trygg på denne!

Livet med hest

FEILFRI!!!

Det ble en stevnetur på mamma og meg i dag. Fòret hestene klokken 8 og avreise halv 10. Det var veldig få startende i den første klassen så tiden var knapp før det ble min tur. Jeg gikk banen, syns den var helt ok og ingen hindre virket store. Deilig følelse.
Han virket helt super på oppvarmingen og var rolig hele veien rundt. Jeg er jo ikke registrert innen BS (British Showjumping) så hadde ikke fått noen pengepremie, men vi var allikevel for sakte til plassering. Men jeg var uansett så UTROLIG fornøyd! Moro etter møte med sanden forrige uke…

Ting begynner virkelig å falle på plass nå. Han blir sterkere og jeg blir flinkere. Nå er det bare trening, trening og atter trening før Vicky og jeg vender snuta mot Inverness på Lørdag, for å ri våres aller første store klasse!

Hverdag

Scotland in the sun

Det ble virkelig en koselig dag med litt andre planer enn først antatt. Solen kom fram og det er leeeeenge siden det har vært så varmt her. Vi startet dagen med frokost på Hays Garden Centre (som forøvrig har tatt frem julepynten?????) og reiste deretter til hagesenter nummer to for at mamma skulle kjøpe en såpe som ikke selges i Norge. Så reiste vi med hest, hund og kjæreste til Eglinton park for en lang gåtur. Mamma rei første halvdel og brukte resten av turen til å ta bilder – som jeg kan bruke til bloggen. Vinn vinn! Nå er vi alle hjemme. Potetene står i ovnen, biffen på benken, Howie setter opp hyller på kontoret og jeg blogger. Det ble virkelig en fin dag, for i morgen er det spådd øsregn…..

Hverdag

Avlyst! 

Åh så sykt irriterende, men jeg hadde det på følelsen. Været har virkelig ikke vært på våres side den siste måneden og når det var spådd regn hele helgen er jeg ikke overrasket over beslutningen. Forsåvidt ikke så moro å ri i sprutregn men det hadde vært så moro å vise mamma hva som foregår “bak kulissene”… men men, alltids neste år 🙂 

Ridetimen har vi forskjøvet til neste uke så det ble en litt annerledes dag. Mamma fikk ridd, hoppet litt hinder og en kort skrittetur ute. Rebel oppførte seg hel supert og syns sikkert der var stas å ikke bare øve på dressueren hele tiden. Når det er sagt skulle jeg virkelig ønske at jeg fikk ridd en 90cm før neste helg. Nå er det lenge siden forrige gang og vet liksom ikke lenger om vi er klare. Jeg datt av så det suste forrige uke og trengte virkelig dette stevnet å forberede meg på. Mulig jeg rir et vanlig sprangstevnet på Søndag for å sjekke formen! Men føøørst: marinert scampi med mango salat! Yummi!!!!! 

Bryllup

Invitasjon 1 & 2

Da Jacob fridde til Lauren var det ikke bare hun som ble tatt på senga. Resten av Skottlands befolkning satte teén i halsen og ingen trodde de strengt tatt kom til å gifte seg? Men så feil kan man altså ta. Datoen er 17. September neste år, i utrolig vakre Santorini. Jeg lovte dem å lage invitasjoner, som tok bittelit lenger tid en planlagt. Nå er de 95% ferdige og jeg har spurt om et prisoverslag fra et trykkeri i Irvine. Nå er det tid for våres egne invitasjoner, men jeg syns det er hundre ganger verre enn å lage noen andre sine. Jeg har hatt over 100 ideèr, og man kan lett blande det til en stor suppe med bare rotgrønnsaker. MEN ideèn er nå klar, ny font har jeg kjøpt, teksten er overhodet ikke klar, og jeg må i tillegg oversette den på norsk. Seriøst, jeg er nødt til å ta meg selv i nakkeskinnet, og velger å jobbe hjemme fremfor å se til Rebel på morgenen. Han får jo frokost, så det er ikke synd på han…..

Jeg hadde forresten aldri trodd jeg skulle være så hemmelighetsfull når det gjelder bryllupet. Er det fler som har tenkt det samme? I starten tenkte jeg – YES, nå kan jeg dele mine tanker og ideèr på bloggen, men så holder jeg kortene så tett til brystet. Akkurat som om vi er så sabla spesielle.. Tror kanskje jeg bare vil bli ferdig med invitasjonene og sendt dem ut først. Helst i går!

Eventing, Livet med hest

Next Event: Dalston Green

I dag kommer mamma på besøk og på lørdag reiser vi sammen til England for sesongens siste 90 cm. Jeg har tre starter igjen i år, men har visstnok gode nok poenger til å ri 100 cm. Jeg trodde hele tiden at jeg skulle ri 90 ut sesongen, helt til det viste seg at jeg kunne starte en klasse høyere. Da fikk jeg litt blod på tann og meldte meg like greit opp i to klasser før året er omme.. Men først – 90 cm i Dalston Green.

Det er ingen hemmelighet at dressuren stopper oss fra plassering, gang på gang. Jeg føler jeg trener så undelig mye, men at resultatene viser noe helt annet. Misforstå meg rett, vi pleier å få over 60% (40 feilpoeng man tar med videre) og ender ofte på de 40, når vi ikke får flere feil i sprangen og feltritt, men det hjelper jo lite når vinneren har 28. Men nå, som alle ganger føler jeg vi virkelig er på rett vei. Ridetimene hjelper mer og mer, men til og med instruktøren sier han er en ekstremt vanskelig hest å ri. Litt blandet følelser på akkurat det, men tror til syvende og sist jeg blir en bedre rytter av sådan… Vi får nå se..

Først skal jeg hente mamsen i Glasgow, deretter en siste ridetime på fredag før vi pakker bagen og fletter manen og reiser grytidlig lørdag morgen. Ønsk oss lykke til og ro i magen.

Å jada, snakk om å kaste fra seg hansker og hodelag så fort som mulig. Hesten må ha vann si.

Interiør, Project Charles Drive

Bathroom, before and after

Det tok oss 2 år og 6 måneder før vi fikk klart badet i første etage. Siden vi ordnet to soverom og bad ovenpå var det aldri noen hastverk med bad nede. Men når jeg ser det ferdig skulle jeg ønske vi gjorde det mye tidligere. Jeg er altså så utrolig fornøyd og blir nesten litt glad av titte inn. Er det merkelig?

Jeg føler på mange måter at alt faller litt mer på plass når huset er ryddig og at det ikke ser ut som en studentbolig fullt av drankere som aldri tømmer søpla. Det er leeeenge til vi tar på oss et slik prosjekt igjen, hvis vi i det hele tatt gjør det. Nå gjenstår det 1.5 rom, (kontoret er semi-ferdig) og innkjøp av møbler kan begynne. Det vil altså si èt møbel i måneden. Ikke alt man har råd til når man har hest, starter stevner nesten hver helg og skal gifte seg neste år. Førsteprioritering trooor jeg er en seng på gjesterommet nede, vi har tross alt madrassen og to nattbord 🙂

Nå, hva syns dere? Jeg er i alle fall utrolig fornøyd! Og alt dette har faren til Howie og Howie fikset på egenhånd ♥

Travel, Troon

First time in Arran

Det er ikke mange helger vi begge har fri. Enda mer sjeldent er det spådd opphold i tillegg. Derfor tok vi like greit ferjen over til Arran i går, siden jeg aldri har vært der. Turen tok ikke mer enn èn time og deretter kjørte vi rundt hele øya, med flere stopp på fine strender, lange nok gåturer og lunsj i solen. Mumford oppførte seg helt kanon men la seg til å sove med en gang vi kom hjem. Samme med meg forresten, tror jeg var i seng rundt 9. Men det var så verdt det, for Arran var virkelig helt nydelig. Nesten gang skal vi bestige Goatfell, (874 moh.) og dermed det høyeste fjellet på øya. Vi rakk ikke det i denne omgang, men there is always next time 😉

 

Travel

Cala d’Or

Kjære vakre Cala dÓr. Vi har hatt det så utrolig fint, men alt skjedde så fort. Vi fløy ned tidlig Lørdag og brukte ettermiddagen på å finne en butikk. Alt er stengt rundt lunsjtider men vi fant til syvende og sist en Spar hvor vi kjøpte oss litt frukt og potetgull før vi fant en iskrembar og eplet nesten gikk i søpla. På kvelden spiste vi ved hotellet og fant ut til vår store overraskelse at maten var inkludert i prisen. Er det mulig å overse det sier jeg bare.. Jeg syns det var en dyr ferie ser du…

Så gikk dagene seg til og vi spiste frokost så tidlig som mulig. Gikk til solsengene, spiste lunsj når vi var sultne, drakk Pina Colada når vi var tørste og tilbake på hotellet når vi var solbrente. Så var det middag, vin og en tur på byen. Vi har stått på paddle board to ganger, spilt mini golf og tatt en kjøretur i leiebilen. Vi valgte Mallorca fordi vi kunne fly ut av Prestwick og Cala dÓr fordi vi ble tipset av noen på jobben. Hotellet var uten barn og vi var bare så klare for sol, hav og mye mat. Jeg vet ikke hva jeg forventet men jeg bare elsket det. Hotellet og betjeningen var helt topp og bassenget lå ved en klippe i havet. Vi hoppet ned i havet, tok trappen opp og slapp unna all sand (og barn!) Alt var bare så lettvint og nærme. Og så uendelig vakkert. Vi har latt mobil og klokke ligge igjen på rommet og bare vært oss?!

Jeg leste ut to bøker: En mann ved Ove og Hypnotisøren. Førstnevnte er den aller beste boken jeg har lest i hele mitt liv. Jeg lo så tårene trillet på en side, og gråt av den neste. Jeg begynte å lese den igjen etter Hypnotisøren og gråt da også. Er ikke håp sier jeg bare.. Hypnotisøren var helt OK, hverken mer eller mindre. Nå har jeg lest så mange krimbøker at jeg kan nesten oppskriften. Men det blir liksom ikke bedre enn Harry Hole, desverre. Men jeg vil gjerne se filmen, for den tror jeg er bra 🙂 Så nå har jeg kjøpt A man called Ove til Howie, og jeg skal kjøpe alt Fredrik Backman noen gang har skrevet. For en mann!!

Ellers har vi laget noen nye husholdsregler hjemme. Kun se på tv når vi skal se noe spesielt, ellers skal den være avslått og jeg vil veldig gjerne bruke det lille jeg har av fritid til å lære meg en nytt språk. Jeg har tenkt lenge på hvor lite vi lærer av å ikke bruke tiden vår riktig. Så valget har selfølgelig (!) falt på spansk og jeg vil veldig gjerne lære mange ord før jeg melder meg på et språkkurs.. Vi får nå se, men jeg følte meg så inderlig teit i Spania da jeg bare klarte å si en, to, takk og Pina Colada… Det holder liksom ikke i lengden…

Uansett, her kommer et lite dryss av bilder fra uken på Mallorca ♥

Jeg er så utrolig heldig som skal gifte meg med Howie.

Eventing

My horse is ace

Jeg har endelig summet meg etter lørdagen, har fri i kveld og kan derfor ta meg noen minutter med blogging. Og dessuten fikk jeg bildet i posten så da var det bare å ta frem macen!

For.en.helg sier jeg bare! Det gikk over all forventning og litt til. Vicky startet lørdagen  rett etter 8 og hadde en veldig fin dressurtest, èt stopp i sprangen og neeeesten feilfri i feltritten, med en tidsfeil for å ri for raskt. Min dressur gikk også kjempe-kjempebra. Jeg brukte lang tid på å varme opp og sjenkelvikinger fram og tilbake, øst og vest. Jeg fikk han konsentrert og ungikk å galoppere. Vi fikk komme til alle banene selv om de hadde pause og gjorde det samme rundt der. Han begynte skikkelig gira men roet seg etter hvert og var klar når det ble min tur. Vi gjorde ingen feil i det hele tatt, men fikk selvfølgelig minus fordi det gikk for sakte, noe jeg var fullstending klar over. Totalen ble 38.08 feilpoeng (61.92%) og tommel opp etter en mye vanskeligere test enn sist. Fikk 7 poeng to steder og var fornøyd!

Deretter var det sprangridningen som gikk lekende lett, etterfulgt av sykt nervepirrende feltrittsbane. Hadde jeg sett banen før jeg meldte meg opp, hadde jeg aldri gjort det. Det var mye større og teknisk vanskelig.

Men hesten min fløy virkelig. Jeg visste jeg var nærme en litt for rask runde så tok meg god tid. Men endte FORTSATT med feilpoeng fordi jeg var for rask og datt akkurat ut av plassering på en sabla god (men sykt irriterende) 11. plass. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle kjempe om plassering på våres tredje stevne, i en international 90. Nå er det bare å ikke være så høy på pæra, øve enda mer og ha fullt fokus fram til våres neste stevne i midten av Juni – Warwick Hall.

 

 

Eventing

Floors Castle and my first BE90

This post, unlike the others, will be written in English. I don’t have access to my Norwegian keyboard and can’t be asked to copy and paste all the funky letters.


Good morning all! I have a new event this weekend – Floors Castle! Apparently it’s even posher than Dalkeith, (which was the nicest park I have ever been to), so to say I’m excited is an understatement. I am buzzing….. I packed most of my gear last night, and this morning when we took Rebel in from the field. He’s been living outside for over a week now and I hope that will take the edge off him for the dressage test. But I know from experience that horse can run on adrenalin so you never know. If he’s AS BAD tomorrow I’m half tempted to give him some calmer before the event, but I rather not, as he will compete in three disciplines and needs the oomph. Wish we did the Cross Country first to get rid of the steam, lol.

Vicky, Leah and Tommy (the horse) picked me and Rebel up from the yard and we are now heading south to beautiful Floors. Vicky will ride Mili tomorrow at 08.06 AM…. Which is early even for me. You need loads of time to plait, tack up, get your number, pay your entry and warm up before you can enter the ring… Then it runs quickly to the last discipline – XC. I am not in before 10.20 ( I think) so will help Vicky as much as I can in the morning.

I am doing my first 90cm, and those 10cm from 80 will feel like a meter. It’s the same level of dressage, and I feel confident enough in the jumping ring but very nervous for the cross country. I know some of the jumps will be well over a meter as they can raise them with brushes… I hope I can stay calm, positive and ride forward even when he gallops 100 mph…

Either way, it will be a really good weekend with the girls and its always an experience, – an important element for future events.