Hverdag

Hannah og Richard Oakes

For en fantstisk fest det var i går, fra start til slutt! Vielsen startet klokken 2 og jeg var egentlig ikke i humør til å grine, og trodde jeg gjorde det helt supert, helt til Hannah går opp kirkegulvet i en uendelig vakker kjole. Altså den var midt i blinken! Jeg ble helt stum og tenkte bare – Yes, dette naila du! Høy i halsen, lange armer, masse blonder og vakkert slør. Sminken var veldig naturlig og håret like så. Vielsen var både morsom og kort, og de hadde leid inn 2 London busser for anledningen som fraktet oss til festlokalet – Hackney Studios. Med hengende lys og blomster i taket, murvegg med planter over alt. Det var litt av en stemning…

Og talene!!! Altså herregud!!! Peter var i toppform og fikk alle til å både le og gråte, men ikke så mye som Hannah sin. Rommet var fylt med kjærlighet, latter og gamle minner. Stemningen var til å føle på, og sola sto midt på himmelen. Alt var bare så ekte og bra. For en fest og for en familie.

Vi kom oss til hotellet like fulle som to flasker. (Howie hakket verre enn meg, det må nevnes) og etter at jeg løp over gata i penkjolen og tøfler, for å kjøpe kebab, fikk vi beskjed av Jane om å legge oss. Haha! Hun visste ikke helt hva hun skulle gjøre når jeg sølte salat og løk i hele lobbyen. Både Richard og jeg fikk totalt latterkrampe, og jeg ble sendt i seng like etter. Howie sov i en stilling som minnet meg om en moské, med lyset på….

Hverdag

På vei til London

Da er endelig helgen her for min del. Vi sitter i bilen på vei til flyplassen og neste stopp er Heathrow, og Hannah og Richards bryllup. Solen skinner i alle retninger og solbrillene er på! De forlovet seg for rundt 6 måneder siden og jeg tar av meg hatten for dem – alt er på plass og fest blir det. Jeg har ikke vært i London på evigheter og jeg tror dette blir litt utenom det vanlige! Jeg glemte selvfølgelig kamera hjemme, så blir mobilbilder fra festen senere!

Howie reiser rett til Portugal på Søndag så jeg flyr hjem alene. Det er den verste uken i året da han er borte. Og jeg snakker ikke om savn eller uselvstendighet, men jeg sliter litt med å sjonglere jobb, hest og hund. Så hundepasser er booket, så han får seg en tur ut midt på dagen når jeg er på jobb. Så får jeg reise rett hjem, gå en ny tur, gi han middag og muligens ta han med i stallen. Jeg har heldigvis fri på Mandag så skal nok bli årnings!

Ha en fin helg alle sammen, så håper jeg å dele mange bilder snart!

Hverdag

Ridebanen

For ca en måned siden flyttet jeg Rebel til Stephanie, som tidligere passet på Rebel en gang i uken for meg. Hun har kjøpt seg egen fullblods, Mossi, og kjøpt seg hus med beite. Hun og Kevin slo opp fire store stallplasser og bygger nå ridebane.

Jeg gleder meg så uendelig mye til alt er ferdig. Nå rir vi jo alle på beite, og selv om det har gått veldig kjekt blir det godt å trene litt på sprangen. Jeg har bestemt meg for å hoppe han to ganger i uken – en dag med stuss og en dag med høyde. Nå hopper han bare på stevne og blir helt klikk i bollen så blir godt å få ut litt edge. Jeg har tenkt så utrolig mye på gårdsdagen, hva jeg kan endre på og gjøre annerledes. Jeg er helt seriøst på nippet til å kjøpe et sterkere bitt, men det er liksom siste utvei. Jeg har sprangtime på torsdag og får spørre om hjelp. Det er gøy med en viljesterk hest, men det må også være trygt.

Nå er det i hvertfall tre uker til neste gang og i helgen skal jeg glemme aaaaalt som har med hest og gjøre! Vi skal nemlig i bryllup ❤️

Eventing

Når ikke alt går etter planen.

Akkurat når du tror du er kjempeflink, har en hest sendt fra himmelen og alt bare har klaffet skikkelig flere uker på rad, så kommer det en dag hvor realiteten er noe helt annet. I går gikk det skikkelig til dundas, om jeg kan si det selv. Jeg rei ikke hverken fredag eller lørdag, sa i går var det bare kaos fra start til slutt. Dressuren startet rett for 2, og sprangen var ikke før klokken 5. De tre timene i mellom mister man all gnisten og har mest lyst til å reise hjem…

Jeg tok videre 41.3 i dressuren og for å være helt ærlig begynner jeg å bli så veldig lei av å ligge på 40. Jeg VIL ned minst 10 poeng, og jobber så hardt for dette, men poengene uteblir. Greit nok, hadde jeg startet en 80cm klasse, så hadde dressuren blitt blitt bedre, men jeg vil være god i 100cm – helst i alle tre fasene. Så med 41.3 i dressur, plukket jeg like greit opp 8 feilpoeng i sprangen, og hadde et stopp i terrenget.

Det skal sies at jeg nesten falt av under oppvarmingen i sprangen, og at hesten var litt koko generelt, men et stopp? Det er jeg virkelig, overhodet ikke fornøyd med. Jeg tar dressuren og sprangen med en klype salt, men er veldig overrasket over et stopp. Det er tredje gangen han stopper, og ALLE gangene har det vært på akkurat samme hinderet – et lite hvitt hus i en kombinasjon med et steg i mellom.

Så jeg prøver å ta med meg lærdom fra i går, og har ridetime både onsdag og torsdag, dressur og sprang. Jeg er mindre irritert i dag, kan jo ikke være langsint for evig, men i går var jeg skikkelig skuffet. Det eneste som hjalp var at jeg var dritdårlig i alle grenene, så det var perfekt timing for et stop og to riv. Så akkurat i det jeg trodde jeg hadde feltrittet under kontrol skjer dette. Lærdom til neste gang.

Hverdag

Happy birthday Rebel

I går var det bursdagen til denne flotte herremannen. 13 år – going 5, som ofte blir sagt. Dagen ble feiret på beste vis – ute i hagen hele dagen, dusjet med kaldt vann før han rullet seg i stallen og fikk masse høy, gulerøtter og kveldsmat ♥ Jeg reiste deretter til Frankie, som fristet meg med prosecco, jordbær og kokkelert mat av Mike, som altså er verdens beste mat.

Vi satt ute hele kvelden, skravlet om alt og ingenting. Det er lite som er bedre en fredag etter jobb.

Det er rart å tenke på hvordan vi begge har endt opp her, i Troon, på grunn av jobben til våres bedre halvdel. Jeg hadde aldri i verden møtt Frankie uten dem, og selv om jeg kan ha dager hvor hjemlengselen er litt sterkere (som på torsdag, syttende mai, helt forferdelig) så har jeg det helt topp ellers.


Nå sitter jeg i sofaen med morgenkåpen, og varmer opp til bryllupet til Meghan og Harry. Jeg skal også til frisøren for teste håroppsetting før den store dagen våres (ikke det kongelige bryllupet altså). Ting faller mer og mer på plass. Nå er det mindre en 3 måneder igjen, det har gått så aaaaalt for fort!

Livet med hest

Når våren kommer

Mye har skjedd siden sist, og jeg lover å oppdatere så godt det lar seg gjøre. Denne bloggen blir veldig hest-relatert, men det er jo det min hverdag handler om. Sesongen har begynt, og etter to avlyste stevner har vi også fått vært med på to. I dressuren fikk jeg utdelt 40 feil, i både 90 og 100, så jeg ligger godt planten på en sekser i hver øvelse. Noe som også kalles midt på treet +.

Jeg hadde ridetime med en helt ny instruktør, en dressurdommer, og her kan jeg si at jeg fikk kjørt meg. Tror det eneste hun ikke pirket på var stortåa, ellers hadde jeg nesten kontroll på alle andre kroppsdeler 🙂 Det var veldig lærerikt meg jeg blir godt minnet på at jeg nesten ikke kan ri. Herregud det er så MYE jeg ikke vet, men ble da litt klokere i går.

Her er leksene mine før søndagens stevne.


 

Ellers kjørte jeg hengeren hjem i går etter stallen og rygget den rett inn på første forsøk!!!!

Seriøst så utrolig flink jeg er!

Hverdag

Avlyst – igjen!

Nå begynner jeg å bli så utrolig lei av Skottland! Det har regnet hver eneste dag så lenge jeg kan huske. Så selv om jeg hadde mine tvil, pakket jeg bagen før klokken hadde slått 6! Innen den var halv 8 hadde jeg gått tur med Mumford, spist frokost og pakket bilen! Før 9 var jeg i Irvine, klokken 10 betalte jeg kjolen, og planen var å reise til Inverness rundt klokken 12… helt til Vicky ringer… stevne avlyst, tredje på rappen. 

Jeg blir bare så oppgitt. Mister gnisten. Så mye trening bak, hver kveld etter jobb er planlagt til punkt og prikke. Ikke hjemme før 9, opp klokken 6 igjen dagen etter. Er det for mye å be om at stevnene blir gjennomført? 

Uansett, et siste håp før sesongen er ferdig, Eden on Valley om to uker. Vi får bare krysse det vi har. Neste søndag kjører vi på med langdistanse. 2 mil med kart og kompass, DET tror jeg blir moro ?

Bryllup

Jeg har funnet kjolen!

Med en stor dose flaks fikk mamma og jeg time hos en brudesalong Søndag ettermiddag. Vi hadde akkurat kommet hjem fra stevnet før vi kastet oss rundt og kjørte den knappe veien til Ayr. Verken jeg eller mamma hadde store forventninger til dette – vi hadde jo tross alt funnet kjolen som var på vei hjem til Norge for prøving i Desember. MEN… vi måtte jo ha en back-up kjole, som vi så fint kalte det. I tilfellet kjolen ikke passet, eller at jeg ikke likte den. Man vet jo aldri.

Jeg har aldri prøvd brudekjoler før, men vi ble tatt veldig godt i mot og jeg plukket ut ti kjoler jeg veldig gjerne ville prøve. Og allerede den første kjolen elsket jeg, helt nydelig! og den andre lige så! De to hang veldig lenge i prøverommet før jeg tok på meg den siste kjolen, som jeg ikke hadde plukket ut selv, men som betjeningen ville jeg skulle prøve. Ikke vet jeg hvorfor den ikke ble med i første runde, for den var bare så utrolig vakker. Så norsk, eventyrlig – og veldig veldig meg. Det er ikke noe jeg ville endre, ikke èn ting! Den var to størrelser for stor, så jeg kan bare forestille meg hvor perfekt den blir.

Så det blir altså ingen tur hjem for å prøve den andre kjolen i Desember, både mamma og jeg var enig i det. Det er ingen vits. Jeg trenger aldri å prøve en kjole igjen for jeg er så utrolig trygg på denne!

Livet med hest

FEILFRI!!!

Det ble en stevnetur på mamma og meg i dag. Fòret hestene klokken 8 og avreise halv 10. Det var veldig få startende i den første klassen så tiden var knapp før det ble min tur. Jeg gikk banen, syns den var helt ok og ingen hindre virket store. Deilig følelse.
Han virket helt super på oppvarmingen og var rolig hele veien rundt. Jeg er jo ikke registrert innen BS (British Showjumping) så hadde ikke fått noen pengepremie, men vi var allikevel for sakte til plassering. Men jeg var uansett så UTROLIG fornøyd! Moro etter møte med sanden forrige uke…

Ting begynner virkelig å falle på plass nå. Han blir sterkere og jeg blir flinkere. Nå er det bare trening, trening og atter trening før Vicky og jeg vender snuta mot Inverness på Lørdag, for å ri våres aller første store klasse!

Hverdag

Scotland in the sun

Det ble virkelig en koselig dag med litt andre planer enn først antatt. Solen kom fram og det er leeeeenge siden det har vært så varmt her. Vi startet dagen med frokost på Hays Garden Centre (som forøvrig har tatt frem julepynten?????) og reiste deretter til hagesenter nummer to for at mamma skulle kjøpe en såpe som ikke selges i Norge. Så reiste vi med hest, hund og kjæreste til Eglinton park for en lang gåtur. Mamma rei første halvdel og brukte resten av turen til å ta bilder – som jeg kan bruke til bloggen. Vinn vinn! Nå er vi alle hjemme. Potetene står i ovnen, biffen på benken, Howie setter opp hyller på kontoret og jeg blogger. Det ble virkelig en fin dag, for i morgen er det spådd øsregn…..

Hverdag

Avlyst! 

Åh så sykt irriterende, men jeg hadde det på følelsen. Været har virkelig ikke vært på våres side den siste måneden og når det var spådd regn hele helgen er jeg ikke overrasket over beslutningen. Forsåvidt ikke så moro å ri i sprutregn men det hadde vært så moro å vise mamma hva som foregår “bak kulissene”… men men, alltids neste år 🙂 

Ridetimen har vi forskjøvet til neste uke så det ble en litt annerledes dag. Mamma fikk ridd, hoppet litt hinder og en kort skrittetur ute. Rebel oppførte seg hel supert og syns sikkert der var stas å ikke bare øve på dressueren hele tiden. Når det er sagt skulle jeg virkelig ønske at jeg fikk ridd en 90cm før neste helg. Nå er det lenge siden forrige gang og vet liksom ikke lenger om vi er klare. Jeg datt av så det suste forrige uke og trengte virkelig dette stevnet å forberede meg på. Mulig jeg rir et vanlig sprangstevnet på Søndag for å sjekke formen! Men føøørst: marinert scampi med mango salat! Yummi!!!!! 

Bryllup

Invitasjon 1 & 2

Da Jacob fridde til Lauren var det ikke bare hun som ble tatt på senga. Resten av Skottlands befolkning satte teén i halsen og ingen trodde de strengt tatt kom til å gifte seg? Men så feil kan man altså ta. Datoen er 17. September neste år, i utrolig vakre Santorini. Jeg lovte dem å lage invitasjoner, som tok bittelit lenger tid en planlagt. Nå er de 95% ferdige og jeg har spurt om et prisoverslag fra et trykkeri i Irvine. Nå er det tid for våres egne invitasjoner, men jeg syns det er hundre ganger verre enn å lage noen andre sine. Jeg har hatt over 100 ideèr, og man kan lett blande det til en stor suppe med bare rotgrønnsaker. MEN ideèn er nå klar, ny font har jeg kjøpt, teksten er overhodet ikke klar, og jeg må i tillegg oversette den på norsk. Seriøst, jeg er nødt til å ta meg selv i nakkeskinnet, og velger å jobbe hjemme fremfor å se til Rebel på morgenen. Han får jo frokost, så det er ikke synd på han…..

Jeg hadde forresten aldri trodd jeg skulle være så hemmelighetsfull når det gjelder bryllupet. Er det fler som har tenkt det samme? I starten tenkte jeg – YES, nå kan jeg dele mine tanker og ideèr på bloggen, men så holder jeg kortene så tett til brystet. Akkurat som om vi er så sabla spesielle.. Tror kanskje jeg bare vil bli ferdig med invitasjonene og sendt dem ut først. Helst i går!

Translate »