Everyday life

Den som intet våger

Det er èn ting jeg beundrer bloggere, og det er tiden. Selv om de mest betalte har det som fulltidsjobb er det mange sjeler der ute ute som kun blogger for gøy – noe jeg også gjorde. Men så kom liksom livet og tok litt kvelertak og det fristet så undelig lite å overføre bilder og skrive hva jeg har gjort. Jeg føler liksom at alle vet hva jeg har gjort fordi jeg poster alt for mye dritt på instagram og Facebook og tror egentlig ikke at jeg har noen flere følgere her på bloggen heller. Så er det noen stunder som dette, når huset begynner å komme på plass, at jeg finner både roen og lysten til å skrive ned noen ord. Det er tross alt hobby nummer to og lete seg gjennom arkivet. Jeg er så glad for at jeg har brukt så mye tid på denne bloggen selv om det er skippertak uten like her… Så igjen – hei til dere, her er jeg på nytt.

Jeg har min siste dag på jobb på torsdag før jeg begynner i ny jobb neste mandag. Jeg sa bare hejdå til min fine lille arbeidsplass til fordel for en e-commercestilling i Ayr, en halvtime lenger sør. Når stillingen ble utlyst tenkte jeg bare ja!!!!! Denne annonsen er skrevet for meg!! Den inneholder design, nettside, markedsføring og hest. Og intervjue ble det, som ble til en ny fulltidstilling for Strandberg.

IMG_1515

Litt vemodig, men mest moro. På fredag skal hesten på ferie og vi til Colchester. Der blir vi i en uke og jeg har planer om å nesten ferdigstille to nettsider. Noen gangen har jeg så inderlig lyst på halvstilling så jeg kan få gjort mer på nett, men det er litt modig akkurat nå kjenner jeg. Derfor prøver jeg å balansere det i full jobb først for å se om det er behov for meg. Rett og slett.

Leave a comment
Everyday life

Tom for ord, full av tanker

Jeg la meg i går, optimistisk, og fullt troende om at Storbritannia ville forbli i EU. Da jeg våknet til en ny virkelighet ble jeg paff, redd og veldig usikker. Valget var tatt og flertallet stemte for noe helt annet. Ut av EU. Sånn – over natten.  Jeg lå der i sengen mens jeg leste side opp og side ned. Inn på VG, inn på BBC, inn på Facebook. Jeg titter i taket, Mumford våkner sakte, Howie sover som en stein. Jeg vet ikke om jeg ville vekke han men følte jeg måtte. Sakte dytter jeg han, og han åpner så vidt øyene. -We´re leaving the EU, sier jeg stille som en mus. Begge øynene åpne nå, store som helst. Han mumler noe og jeg gjentar setningen en gang til. Han setter seg opp i sengen, tar mobilen ut av laderen og gjør akkurat det samme som meg.

Der sitter vi, musestille i sengen og leser. Vi ser at store deler av England har stemt seg ut av EU og Skottland har stemt værende. Dette betyr mer enn selve avstemningen for oss personlig. Dette betyr en ny avgjørelse om Skottlands uavhengighet til Storbritannia og man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne hva dette betyr.

Let´s make Britain great again.

Jeg har sett det over alt i sosiale medier. Der tankegangen er så enkelt som dette – et bedre Storbittania. Men da vil jeg bare si – newsflash, idioter. For hva er Storbritannia uten Skottland? Dere har med glans skyvet ut et land som gir så mye og får så lite. Skal jeg være ærlig fortjener Skottland nå sin uavhengighet. Takk til alle eldre i det engelske land som er så fremmedfiendtlige at dere har ødelagt tusen år med histore. Jeg håper dere er fornøyd.

Så hva skjer nå? I kveld skjer det ingenting. I morgen skjer det ingenting. Ei heller neste uke. Livet går videre til Nicola Sturgeon får det som hun ønsker, et nytt valg og ny avhengighet. England må lage ny avtale med Norge, Howie må få nytt pass, jeg er en utlending som alle er så redd for og vi er midt i en suppe med masse spørsmål og ingen svar. For la meg ha en ting klart, vi i Norge har klart oss utmerket uten EU, det er ikke det jeg er bekymret for, men så har vi ikke åtte milliarder i gjeld og vikinghatten har vi ikke brukt siden vi herjet rundt i Europa for tusen år siden. England er ikke lenger verdens mektiske – get the fucking over it.

8663859839_a35d8f4314_o

 

Leave a comment
Everyday life

Våres første meter

God søndagskveld til alle dere. Jeg har nettop kommet hjem fra jobb og skal smått starte på nettsiden til Lee. Først vil jeg faktisk bare si hei til dere siden det er flere dager siden jeg var innom. Hadde planer om å blogge i går, men da sovnet jeg med jakka på, før klokken var 9…. Så kvelden ble liksom borte. Må nok ha vært solen tenker jeg, eller det faktumet at Rebel og jeg hoppet vår aller første meter bane. Hadde nok vært smart å trent litt først men jeg følte meg klar, og Rebel hadde en instilling i går som var helt konge. Han dro meg nesten til hinderet, noe som kan være en ulempe men så latterlig moro samtidig. Jeg tok en 90cm runde først men rev hinder nummer 7. SKIKKELIG uheldig for jeg traff steget, men red ikke en rett nok linje fra 6 til 7. Så “problemet” startet inn til sjette hinder. Men pytt, det var fortsatt kjempemoro så jeg meldte like greit opp Robyn og meg selv til våres aller første meter bane. Jeg syns kanskje det aller første hinderet var det største, en lilla og bred oxer, så jeg red litt usikkert inn til det. Jeg kjente han fløy over og nesten ba om mer frihet. Jeg tok til motet og slappet av i overkroppen og gav han litt mer tøyle. Dæsken hvor fort det gikk, og når vi kom til fjerde hinder så jeg ikke avstanden. Rebel hoppet til høyere for å få mer plass over og kneet tok med hele stolpen på veien ned. Grrrr så irriterende, men makan så MORO det var. Jeg slappet av hele banen og vi bare fløt igjennom.. Var så glad når jeg var ferdig og ikke minst stolt over at jeg turte. Filmen nedenfor er forøvrig fra 90 cm, tror ikke det var noen som filmet den siste runden. Ikke var det fotograf der heller… Den ENE gangen jeg er modig liksom..

Min nye fòrrytter kom for å se på, derav alle de fine bildene. Rebel var ute på beite hele dagen så aner ikke hvordan han ser så skinnende ren ut.

13394042_10157068947230424_6489195336994707837_n

13432290_10157068945740424_1158464000389309271_n

13495054_10157068947350424_2704002200343967300_n

Denne lørdagen kommer jeg til å leve lenge på. Har også lagt ned depositum på en hestehenger, så bare jeg får hengerfeste på bilen kan jeg reise rundt på stevner. Ah for en lykke. Roll on Juli 2016 sier jeg bare.

Leave a comment
Everyday life

Forrytter og nytt oppdrag

mg_7928Den siste tiden har ønsket meg mer fritid…. Tiden man har etter jobben er gjort, klærne er vasket og middagen er inntatt. Etter jobb, før man sovner. Derfor har jeg tatt den veldig tunge men riktige beslutningen og gi Rebel til en annen person to dager i uken. Akk, ja dere hørte meg. Forrytter. 2 hele dager. Som jeg ikke skal i stallen etter jobb. Plutselig sitter jeg der med både vinflaska og tv kontrollen…

Neida, spøk til side så har jeg lyst til å takke ja til fler oppdrag innen web. Jeg har takket nei til 3 tilbud den siste tiden, noe som er forferlig vondt, men allikevel riktig. For hvordan kan jeg takke ja når jeg ikke har èn ledig time i døgnet, sett bort i fra den verdifulle GoT timen på en mandagskveld? Så nå dere, vil jeg introdusere dere for Stephanie, ei dame har svart mine lave bønner og som har kommet gjennom det trange nåløye. Ikke bare det, men hun er flink til å ri også. Ryddig som meg selv og ønsker å bruke mer tid med selve hesten og ikke bare ridningen. Hun er kjempesøt, morsom og ryddig. Og veldig glad i Rebel.

Mange syns jeg er helt borti natta som lar andre ri hesten min, men la oss alle innse fakta. Rebel er ikke, og kommer aldri til å bli, noen Grand Prix hest. Jeg ser heller ikke på meg selv som tidenes pilot, og det er faktisk latterlig fristende og reise hjem rett etter jobb. Så jeg har allerede er lite oppdrag som venter på meg – en hjemmeside til et av skottlands lengslevende modellbyrå. Jeg sendte et kostnadsforslag som ble godtatt så i løpet av neste uke begynner jeg med smått med hjemmsiden. Ideèr har poppet opp i hodet mitt hele ettermiddagen så jeg må enten designe siden snart eller skisse alt ned på papir.

mg_7939-copy

Så nå er det oppdrag kontor som nesten står øverst på listen. Rett etter kjøkken og stue selvsagt. Men det hadde vært kjekt med en skrivepult og stol kjenner jeg 🙂

Leave a comment
Everyday life

Min nye venn

Jeg møter mange nye mennesker her i Skottland. Veldig mange. Ikke alle klikker man med, selv om de er riktig så hyggelige, men så har man de få som bare passer deg. Skjønner dere hva jeg mener? Og siden jeg har reist fra alle som har passet meg i tidlig alder, blir jeg så glad når jeg blir kjent med de fine menneskene. De som ønsker andre noe godt, og som ler fra magen, –  som har en god holdning til livet. Tro meg, det er ikke mange av dem, men jeg er så heldig og blitt kjent med ei ny jente. Hun kom til Muirmill for ikke så veldig lenge siden og siden jeg er Ayrshires minst sjenerte, snakket jeg som jeg hadde kjent henne hele livet. Det viser seg at hun har bodd sentralt i Glasgow i flere år, men flyttet til Troon for å komme vekk fra byen – og tilbringe mer tid i stallen. Ikke bare har hun flyttet til Troon, men hun har flyttet i gaten bak Charles Drive. Altså mindre en 10 minutter gangavstand…. Så da trenger man ikke være rakettforsker for å gjette hva jeg har gjort i kveld 🙂 Etter en tur med hestene tok jeg beina fatt og trappet opp med et smil og vin. De har jo tross alt bodd i Troon i èn uke, så det er på tide å se kåken. Jeg var der i litt over èn time men ville skremme dem heller. Dessuten har jeg litt jobb hjemme også, så da var det en klok Strandberg som var hjemme med Mumford før klokken 8

Processed with VSCO with b5 preset

Nå sitter jeg med laptopen på fanget, ser på tv under dyna og elsker livet mitt. Jeg tror helt ærlig jeg er litt schizofren, men det går greit å være litt rar når jeg har gode dager som dette. I morgen skal jeg ikke i stallen før jobb så jeg skal ta meg en joggetur i skogen. Jeg gleder meg og har allerede lagt fram både tights og joggesko. Måtte jeg komme helskinnet hjem igjen.

 

Leave a comment
Muirmill

Derfor driver jeg med hest

IMG_0541

Åh for en dag! Jeg gikk tur med Mumford og var i stallen før jobb, og det var så deilig å ikke bekymre seg for noen oppkjøring. Jeg jobbet halve dagen på kontoret og resten av dagen gikk til ta i mot varer (som i helt nye hodelag, sjabrakker og ridebukser), telle om alt stemmer og rydde det ut i butikken. Vel, så langt kom vi ikke før vi stengte, bestillingen var alt for stor, men da er vi ikke arbeidsløse i morgen 🙂

Etter jobb reiste jeg tilbake i stallen hvor det var kveldsstevne (åh som jeg elsker torsdager) og jeg gikk rett opp i 90 cm. Første runde fikk jeg første bom ned og det var liksom ikke noe gass der. Og såpass kjenner jeg min egen lille ponny. Så jeg hoppet av å løsnet litt på en ny patent, en lærreim som går gjennom bittet på begge sider, og som endrer triggerpunktet på selve bittet og bruket av hånden. Jeg ble rett og slett for sterk for han og han mistet litt selvtillit virket det som. Så jeg løsnet reimen noen hakk og hoppet banen på nytt. Det gikk knirkefritt og han dro seg selv til hinderet. Det er en så deilig følelse. Han elsker virkelig å hoppe, fine Rebel´n min.

Min nye venninne Robyn hadde med seg kjæresten sin. Richard, en veldig hyggelig mann, hadde også blitt dragged along denne vakre torsdagskvelden. Han kom godt overens med Howie og de sammen snakket om hvordan vi kunne gi opp så mye for hestene. Jeg prøvde å forklare at det er for stunder som dette, at vi er i stallen, tre timer om dagen, syv dager i uken. SÅ mye elsker vi det vi gjør – det er umulig å forklare det. Men når jeg rir er jeg alene med Rebel, det er bare oss to. Det å samarbeide med 500 kilo blir jeg aldri vandt til ♥

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg har lagt ut en liten video på instagram – idastrandberg.me heter jeg der 🙂

Leave a comment
Everyday life

Førerkort i boks – aldri igjen

Processed with VSCO with f2 preset

Jiiiihaaaa!!! Jeg har nå førerkort i klasse B+E! Super super happy!!!! Jeg er så glad for at det er ferdig og at jeg aldri mer må gjøre det igjen. Herregud så mange ufine uvaner man tilegger seg etter 10 år bak rattet – typ, èn hånd på girstanga, spiser mat når man kjører, blinker for sent i rundkjøringer og den styggeste av alle – klutch før brems…. Så etter første dagen fikk jeg noen gode pekepinner på hvordan det ikke skal gjøres, så var det bare å øve i går. Jeg trodde jeg skulle slite skikkelig med ryggingen, men jeg nailet det. Assa, jeg har aldri rygget bedre i hele mitt liv – rett i suppa, midt på den gule streken!  Dette var altså før vi forlot testsenteret, så hadde jeg ikke klart det på første forsøk kunne jeg bare sagt heijå.

Ut på veien kom vi da, og etter èn time rundt omkring Kilmarnock parkerte vi ved stasjonen igjen, klar for å ta av hengeren. Deretter parkerte jeg bilen siden av traileren, forså å rygge seg inn igjen. Dette gikk også smertefritt og alt var i riktig rekkefølge :p Kun tre minor faults fikk jeg, (vet ikke hvor mange man kan ha) men det var skikkelig teite feil som å sette bilen i feil gir i rundkjørina og ikke ta håndbrekket helt ned. Feil som man ikke burde gjøre under oppkjøringa men jeg klarte meg relativt fint. Nå må bare den hengeren jeg har i kikkerten bestå testen så er det tut-og-kjør for team Rebel. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg.


Jeg lovet meg selv (og kjørelæreren Billy) at jeg skulle vaske bilen min hvis jeg besto testen. Han hadde vel ikke funnet ut sannheten uansett, men jeg hadde ikke overlevd en dag til i min Sahara-Corsa. Host host… Så forutenom all sagflis som er limt fast på gulvet, er bilen skikkende ren. Jeg hadde jo fri i dag og siden jeg var ferdig halv 12 ble dagen plutselig mye lenger enn hva jeg er vant til. Howie har vært supermann og er nesten ferdig med stua. Jeg gleder meg så mye til å vise dere. Tror med hånden på hjertet jeg ikke har et eneste hvitt rom i huset. Men snakk om avsporing – oppussing kan vi ta en annen dag. Nå skal jeg snart legge meg med et smil om munnen og null bekymring. I alle fall for en natt.

_MG_1078

_MG_1087 copy

Leave a comment
Everyday life

Det overfladiske i livet

_MG_1053 copy

God kveld alle dere, håper dere har det fint. Jeg er nettop hjemme etter en tur hos Kerri, min beautician i Troon, som endelig har gjort meg vippefin igjen. Jeg har ikke ord for hvor deilig det er å ikke sminke seg. Jeg bruker kanskje fire minutter på badet hver morgen, inkludert tannpuss. Nå må jeg bare somle meg til frisøren så er jeg klar for bryllup 😉

_MG_1055 copy

Da jeg kom hjem var Howie på vei ut døra med Mumford. Etter en halvtime ringte han for å spørre om jeg ville ha noe på butikken, i det han hyler som en liten jenteunge og blir borte. Det viser seg at lille M har spist bæsj som Howie fjernet fra munnen hans, uten å vite at det var bæsj. Dette fant han fort ut da han holdt i mobilen for å snakke med meg, noe jeg syns var hysterisk morsomt. Derfor måtte hageslangen ut og en misfornøyd hund ble igjen.

_MG_1044 copyJeg klarte forresten å rygge på første forsøk i dag. Testen er i morgen klokken 10, kryss alt dere har for meg.

Leave a comment
Horses, Muirmill

Første dag unnagjort

Det er noe jeg aldri har skjønt meg på.. Hvorfor er alle så hemmelighetsfulle om prøver, oppkjøring og livet generelt. Hva er det vi er så redde for? Er det å feile? Og i så fall – hvorfor? Vi mennesker feiler hver eneste dag på denne planeten, noen i større grad en andre, men hva er galt med å dele det? Derfor skriver jeg “åpent” om min første dag på kjøreskolen. Hvis jeg ikke klarer å bestå eksamen på onsdag skal jeg jaggu dele det også. Deretter drikke ned sorgene med vørterøl og bestille ny oppkjøring. Sånn, værre er det ikke.

Meeen tilbake til 08.15 i dag tidlig hvor en nervøs Aida trappet opp hos Jim Mair med et halvknekt førerkort. Rommet inneholdt deltagere i alle aldre og jeg kom selvfølgelig i prat med de fleste av dem. Min kamerat for dagen het Cameron, en 26 år gammel politigutt fra Kilmarnock. Han kjente jo alle sidegatene inside-out mens jeg aldri har vært i verken Springside eller Kilmarnock. Dessuten har han kjørt med lasteplan siden han var 17 så du trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det var jeg som var snegla. Jeg har aldri i mitt liv kjørt med henger, men det gikk lekende lett etter ryggeprøva.. H-e-r-r-e-g-u-d så dårlig jeg var. Nesten så jeg blei skikkelig frustrert, helt til læreren kom med en flaske med sitatet: No pain no gain.. Så måtte jeg le litt istedenfor å prøve på nytt etter en liten pause. Kort fortalt er jeg veldig glad for at vi har enda en intensiv dag i morgen fra 8 til 4, før den store testen på onsdag… grøss….


Processed with VSCO with f2 preset

Ellers er det fortsatt strålende sol her i Skottland og gradestokken viste hellige 27 grader i dag. Jeg kunne ikke ri før solen hadde gått ned, men enda da var Rebel svett som en dupp. Jeg gav han en skikkelig dusj før jeg tok han med ut for å gresse og la pelsen tørke før kveldsmaten.

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Hahahaha!!! Jeg lo så godt av dette bildet. Bra du er fotogen lille venn ♦

 

1 Comment
Mumford, Project Charles Drive, Troon

Når ettermiddagen er disponibel

Processed with VSCO with f2 preset

Det er en veldig lykkelig jente i Troon idag, som endelig fikk kjæresten sin hjem igjen. Det har vært noen lange dager og selv om jeg ikke har vært ensom så er det rart å være så veldig alene. Nå har jeg kanskje hatt tidenes selskap i Mumford, Rebel og resten av flokken på Muirmill, men ingen som kan måle seg akkurat like mye som Mr. B. Om jeg kan få sagt det selv. Han ringte meg når jeg var ferdig på jobb og lurte på om jeg ville ha hjemmelaget hamburger til middag, og at jeg burde tilbringe lang tid med Rebel siden jeg har vært stresset i det siste. Jeg var så lykkelig over ferdig middag at jeg nesten glemte hesten.

Processed with VSCO with f2 preset

Så gleden var stor da jeg lot Rebel få fri i dag. Etter en dusj i varmen fikk han kveldsmat, ny seng og masse høy og jeg kjørte hjem før klokken var 6 (!) og har siden det tilbragt kvelden ute i hagen ♥ Husker ikke sist jeg var hjemme så tidlig. Det syns på hagen kan du si, det var helt seriøst med ugress en planter. Jeg lurer på om jeg må kjøpe meg drill og bare borre opp hele alt.

Ida-Strandberg-blogg-troon-Mumford

Neida… men vi har lekt med harepusen, klippet gresset, luket i beddet, spist middag i solen og tømt en flaske hvitvin. Stolene hadde smeltet i uthuset så de seig sammen før middagen var intatt (skikkelig kvalitetsstoler der altså) så vi satte oss like greit på gresset. Etter det tok jeg meg en joggetur / gåtur mens Howie tok i bruk sin nye sykkel. Det ble 45 minutter på golfbanen og i skogen og tunga til Mumford hang som et slips. Gud hvor deilig det er å ha en hund som har lite energi nå på kvelden. Jeg har jo ikke løpt med vilje siden vi bodde i Glasgow, men det gikk overraskende bra i nedoverbakke. Ikke noe jeg kommer til å fortsette med, men overlevde jo!

Ida-Strandberg-blogg-troon

Processed with VSCO with t1 preset
Nå ser Howie på The Punisher, en film om en mann som overlever etter et skudd i brystet. Det var da jeg bestemte meg for å blogge i stedenfor. Greit jeg liker actionfilmer, men dette er jo glaskap på høyt nivå..

Leave a comment
Everyday life

Newmilns Show

Rebel on the run, Ida Strandberg, Muirmill

Tror dere ikke vi var så heldige som fikk skyss i morgen? Jeg kåla lenge og vel, men tok motet til meg og spurte eieren av Muirmill – Laura. Hun skal starte den første klassen på 1.10 meter og sa det ville være lenge og vente på den fjerde klassen. Like etter kom hun tilbake med et smil om munnen. Lee, hennes kjære, kunne ta med meg og Rachael etter Laura var hjemme igjen. Trodde et øyeblikk det var for godt til å være sant, men her sitter jeg da, og gruer meg til i morgen.

Vi skal starte 85 cm, noe som er helt OK akkurat nå kjenner jeg. Man kan kvalifisere seg til Scope bare ved å ri feilfritt så jeg krysser alt jeg har og håper jeg kan ri så godt jeg bare kan. Han har hoppet veldig bra i det siste så nå er det opp til meg og ha is i magen og telle stegene. Jeg får nok ikke tatt bilder eller video, men jeg skal uansett oppdatere i morgen eller søndag. Howie kommer hjem i morgen (wohoooo) men jeg skal hjelpe Ayr Riding Club med å bygge ridebanen for stevne på søndag. Det burde ikke ta all verdens av tid, men det er jo alltid da man blir til sene nattetimer, er det ikke?

Processed with VSCO with f2 preset

vsco-photo-1
Her “bor” altså jeg, helt øverst til venstre. Jeg blir liksom ikke mett på det fantastiske fine sommerværet vi har hatt i det siste. Måtte det vare evig.

Leave a comment
Everyday life

Overnattningsbesøk

Jeg hadde egenlig avtalt med meg selv at jeg skal blogge hver dag i Juni. Den gikk rett til dundas fra første stund siden jeg ikke blogget i går. Tror det er best å ikke ha planer om å blogge, for da blogger jeg alltid mye oftere. Meeen i dag har jeg tatt en pause fra solen og sitter innendørs i finværet. Burde vært forbudt men jeg må spise litt før jeg reiser tilbake i stallen.


I går sov Rachael over hos meg og vi koste oss med cider, pizza og en halv netflixfilm. Da var vi så slitne at ordene ikke hadde riktig rekkefølge, så i seng var vi rett etter midnatt. Vi startet dagen i dag med frokost, kaffe og en tur på stranden med Mumford. Han koste seg så mye at jeg nesten ikke fikk han med hjem. Fant alt for mange nye kompiser på stranden og lagde litt trøbbel for meg da ingen av hundene ville tilbake til sin rette eier.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er så varmt at jeg nesten tror jeg er i Spania. Bare at jeg er i Skottland. Litt ironisk siden det skal regne her hver eneste dag men vi har vært veldig heldige nå. Vi dro ut dyna, putene og is (som Mumford også ville smake) rett ut i hagen og solte oss i mange timer. Tror jeg har fått hundre nye fregner 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men nå mååå jeg stikke. Lille Jenna, dattera til Gillian som var hestepasser for Rebel, skal starte sitt første rideskolestevne på den nye ponnien sin. Jeg vil veldig gjerne se på, og er allerede litt for sent ute. Håper dere har en fin torsdag!

Leave a comment