Life with Rebel

A very standard dressage test and a fabulous xc round

May 5, 2019

Her kommer noen få bilder fra gårsdagen. Det var spådd sol og regn men vi var heldige og hadde bare sol hele dagen, selv om vinden var veldig sterk! Det tok oss rett under 3 timer og vi ingen var veldig våkne når vi kjørte fra stallen halv 6 om morgenen. Heller ikke Mumford var energisk.

Vi gikk banen med en gang og det er det BRATTESTE stevne jeg vet om. Det er fjerde gangen jeg er der, og bekkenet mitt tok tidlig kvelden bare etter et par timer. Til slutt gikk jeg rundt med muse-steg og klarte nesten ikke holde Mumford i tilfellet han røsket tak i båndet. Tror jeg overdrev litt, men jeg er virkelig ikke vandt til å være gravid. Jeg elsker å være aktiv så det er skikkelig nedtur når kroppen sier i fra…

Uansett, dressuren til begge jentene gikk ikke noe særlig bra. Jeg har aldri hatt en god dressur der, og er det umulig å få Rebel konsentrert og rolig når feltrittet kun er et steinkast unna. Man kan se flere hinderet når man varmer opp og da klikker det litt i hodet til en ekstrem fit fullblodshest og man kan bare kaste inn håndkle. Så testen var veldig anspent men det er veldig lite man får gjort med det. Han går som en drøm hjemme så jeg må enten innfinne meg med at han kan bli slik, eller finne gressletter jeg kan ri bakkearbeid på. Det er et vanskelig problem fordi vi ikke kan trene på selve problemet – med mye folk og synlig feltritt. Men men, de fikk to poeng bedre enn sist, i en vanskeligere klasse, så vi var fornøyd med det.

I sprangen var Kayleigh helt ekstremt nervøs og red med håndbrekket på i første halvdel av runden. Jeg vet så godt hvordan det føles men må MÅ la han gjøre jobben selv, og rett og slett gi fra seg kontrollen. Han er så sterk men samtidig så veldig sensitiv og det virket som om bittet (og Kayleigh) ble for sterke i dag. Hun slappet av mer i andre halvdel og hun tok med seg to riv og 8 feilpoeng til terrenget. Der var hun så nervøs at hun faktisk skalv og ville ikke ri. Det var en hekk i midten av banen som var langt over 90 cm, og det ble litt for mye. Vi hørte på høyttalerne hvor mange hester som stoppet og hvor mange som enten ble eliminert eller kastet av. Totalt 23 ekvipasjer kom aldri i mål og det hjalp jo veldig lite på nervene. Jeg med andre ord var i strålende humør og visste med hele midt hjertet at han ikke kom til å stoppe.

Og om jeg hadde rett. Han fløy fra start og hoppet alt hun pekte på. Hekken var ikke et spørsmål of hun cruiset i mål rett under optimal-tiden og 0 feilpoeng ble lagt til. Hun gråt nesten. Fra å være så redd til å ri en så modig hest er vanskelig å forklare. Det beste man kan gjøre er å gjøre lite. Ri han i riktig retning og du kan nesten lukke øynene dine. Han gir deg virkelig verdens beste følelse i terrenget og det overgår en stresset dressur-test. Hver eneste dag.

 

  • Jane Shelley
    May 6, 2019 at 8:58 pm

    I love your blog, the English translation is sometimes quite funny. I think mouse steps must be when you tip toed round the course.
    Well done Kayleigh.

EnglishNorsk bokmål