Category

Eventing

Eventing

My horse is ace

Jeg har endelig summet meg etter lørdagen, har fri i kveld og kan derfor ta meg noen minutter med blogging. Og dessuten fikk jeg bildet i posten så da var det bare å ta frem macen!

For.en.helg sier jeg bare! Det gikk over all forventning og litt til. Vicky startet lørdagen  rett etter 8 og hadde en veldig fin dressurtest, èt stopp i sprangen og neeeesten feilfri i feltritten, med en tidsfeil for å ri for raskt. Min dressur gikk også kjempe-kjempebra. Jeg brukte lang tid på å varme opp og sjenkelvikinger fram og tilbake, øst og vest. Jeg fikk han konsentrert og ungikk å galoppere. Vi fikk komme til alle banene selv om de hadde pause og gjorde det samme rundt der. Han begynte skikkelig gira men roet seg etter hvert og var klar når det ble min tur. Vi gjorde ingen feil i det hele tatt, men fikk selvfølgelig minus fordi det gikk for sakte, noe jeg var fullstending klar over. Totalen ble 38.08 feilpoeng (61.92%) og tommel opp etter en mye vanskeligere test enn sist. Fikk 7 poeng to steder og var fornøyd!

Deretter var det sprangridningen som gikk lekende lett, etterfulgt av sykt nervepirrende feltrittsbane. Hadde jeg sett banen før jeg meldte meg opp, hadde jeg aldri gjort det. Det var mye større og teknisk vanskelig.

Men hesten min fløy virkelig. Jeg visste jeg var nærme en litt for rask runde så tok meg god tid. Men endte FORTSATT med feilpoeng fordi jeg var for rask og datt akkurat ut av plassering på en sabla god (men sykt irriterende) 11. plass. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle kjempe om plassering på våres tredje stevne, i en international 90. Nå er det bare å ikke være så høy på pæra, øve enda mer og ha fullt fokus fram til våres neste stevne i midten av Juni – Warwick Hall.

 

 

Eventing

Floors Castle and my first BE90

This post, unlike the others, will be written in English. I don’t have access to my Norwegian keyboard and can’t be asked to copy and paste all the funky letters.


Good morning all! I have a new event this weekend – Floors Castle! Apparently it’s even posher than Dalkeith, (which was the nicest park I have ever been to), so to say I’m excited is an understatement. I am buzzing….. I packed most of my gear last night, and this morning when we took Rebel in from the field. He’s been living outside for over a week now and I hope that will take the edge off him for the dressage test. But I know from experience that horse can run on adrenalin so you never know. If he’s AS BAD tomorrow I’m half tempted to give him some calmer before the event, but I rather not, as he will compete in three disciplines and needs the oomph. Wish we did the Cross Country first to get rid of the steam, lol.

Vicky, Leah and Tommy (the horse) picked me and Rebel up from the yard and we are now heading south to beautiful Floors. Vicky will ride Mili tomorrow at 08.06 AM…. Which is early even for me. You need loads of time to plait, tack up, get your number, pay your entry and warm up before you can enter the ring… Then it runs quickly to the last discipline – XC. I am not in before 10.20 ( I think) so will help Vicky as much as I can in the morning.

I am doing my first 90cm, and those 10cm from 80 will feel like a meter. It’s the same level of dressage, and I feel confident enough in the jumping ring but very nervous for the cross country. I know some of the jumps will be well over a meter as they can raise them with brushes… I hope I can stay calm, positive and ride forward even when he gallops 100 mph…

Either way, it will be a really good weekend with the girls and its always an experience, – an important element for future events.

 

Eventing, Livet med hest

Dalkeith Horse Trials – Oppsummering

Da vi omsider kom oss fram til stallen kvart på 7 var det liten tid til å gå banen med en instruktør. Vi bestemte oss derfor for å ta det med knusende ro, og etter at Rebel hadde fått middagen sin kjørte vi til Dalkeith Country Park. Været var helt fantastisk og solen skinte for oss. Mumford løp rundt og snuste på alt mens vi spiste litt potetgull før gikk feltrittsbanen. Howie ble kjempeimponert og det gikk opp for han hvor viktig dette stevne var. Hindrene var gjennomfort og vannet var rodlig. Jeg tok bilder av alle hindrene som jeg senere gikk igjennom før jeg la meg. Mumford fikk gå uten bånd siden det ikke var noen andre der og vi tok det som en fin kveldstur. Howie var veldig engasjerende og vi snakket om hvordan jeg skulle ri på alle strekningene. Noen hinder var vanskelig å komme til, men ingenting Rebel ikke kunne hoppe. Han tok alt på strak arm sist sa jeg følte meg veldig trygg.

Vi sjekket inn på Ledburns Inn og spiste god middag før vi var i seng rundt 11. Jeg drømte Rebel hadde fått infeksjon i øye over natten og kunne nesten ikke vente med aa reise til stallen for å gi han frokost. Han var våken og klar i hodet. Vi gikk en spasertur i sola for han ble striglet og flettet. Vi kom fram til Dalkeith i god tid og tok med oss Mumf for å hente startnummer, før vi var klare for dressuren… Som altså gikk rett vest.

Jeg vet ikke helt hva som skjer med oss i dressuren men jeg blir altså så utrolig nervøs. Jeg priser herren hver gang jeg ikke blir disket liksom og rir nok veldig anspent. Han slappet ikke av et sekund og hadde høyere puls når han var ferdig med testen enn etter fem minutter med feltritt. Vi endte å 57% og tok med oss 43 feilpoeng i sprangen hvor vi hadde en bom ned. Det var ikke uflaks en gang, bare elendig ridd.

Så litt skuffet var jeg jo men enda mer slappet jeg av før feltrittet. Jeg var jo ikke i nærheten av plassering så tok det litt med ro. Jeg kom inn på oppvarmingen og vi begge var helt avslappet. Han var så deilig å ri, så kontrollert. Hoppet kun tre hinder før det var våres tur og jeg hørte i mikrofonen at rytteren før meg fikk et stopp på hinder nummer 17. Det var et av hindrene som var bygget opp med busker, rett etter en nedoverbakke og en 90 graders vinkel med tre galoppsteg før sats. Det var altså ikke lange stubben hesten har å fokusere på.

Vi fikk startsignal og vi satte avgårde. Han hoppet alt latterlig enkelt og fløy som en virvelvind på slettene der. Jeg tror jeg smilte fra øre til øre og roste han hele veien. Vi hadde fin flyt helt til nummer 10 hvor jeg tok han ned i skritt for å vende nesa i riktig retning for å unngå stopp, deretter bar det til vannet som var nummer 14 hvor han sakket av farten. Jeg gav han et spark og vi kom oss fint gjennom det røde vannet ut av kombinasjonen uten feil. Puh!! Så bar det videre og 15 og 16 før det var en lang strekning til hinder nummer 17. Jeg var i feil galopp og tok han ned i trav før jeg fattet en ny (og veldig kontrollert) galopp mens jeg pushet han så langt til høyere som mulig. På den måten fikk han mer tid til å se hinderet og idèt jeg svingte til 17 sa jeg “IT´S THIS ONE REBEL!” og han hoppet så fint som bare det. Deretter bar det mot mål og jeg var overlykkelig når vi krysset linjen uten et sabla stopp! Jeg gråt en skvett når jeg skrittet han ned og hørte en liten gutt i familie si til moren sin: “Look mum, the horse is smiling”. Så gråt jeg litt til ♥

Vi var tre sekunder under optimaltiden noe som er helt perfekt i mine øyne, og endte opp midt på resultatlisten. Vi fikk ingen premie, men jeg har virkelig troen på vi en dag skal få det til. Bare vi får årning´s på de dressurnervene så…

Eventing

Hvordan ligger vi an?

Vi har ikke trent mye denne uken, eller forrige uke. Det ble flere dagers hvile og avslappende ridning rett etter stevne forrige helg. Mandag ble han ikke ridd i det hele tatt og tirsdag jogget vi mest. Fri onsdag og litt mer trening torsdag og longering fredag. Har ridd gjennom testen min et par ganger nå og håper jeg husker den. Denne testen virker enklere enn forrige gang men det kommer mest an på hesten på selve dagen. Hjemme er han helt fantastisk å ri og jeg tenker selv at dette hadde blitt en veldig god test. Så varmer vi opp på stevnedagen (på gress) og hesten min er byttet ut med en nervøs giraff som aldri har sett andre hester (eller dommere) før. Akk…
Etter tilbakemeldingene fra forrige gang har jeg lagt fokus på mye mer bein og halvparader når han øker farten istedenfor. Det begynner å ta form… Vi får bare øve fram til lørdag og forhåpentligvis får jeg en litt bedre prosent 🙂


Sann ser det ut hjemme hos oss. Noen ganger veldig ryddig, andre ganger veldig rotete. Jeg orker bare ikke ta med alt hjem når det skal ut igjen om noen dager.. Jeg pakket smått i går og pusset ét hodelag og salen. Det andre hodelaget bruker jeg fram til torsdag så pusser jeg det også. På Fredag henter Howie hestebilen og deretter meg på jobb halv 1. Da reiser vi i stallen for å pakke og longere Rebel før vi stikker nesa til Edinburgh. Det er egentlig helt vilt å opstalle hesten der når det er så nærme, men man vet aldri når man skal ri, eller om klassen din er først. Og jeg nekter å reise fra Troon klokken 4 på natten for stevnestart klokken 8. Dessuten vil jeg gå banen på Fredag… To ganger!!!!!!

Eventing, Livet med hest

Hva er eventing?

Jeg har saumfart internett, bøker, lyttet til samtaler og prøvd (og feilet). Jeg vil skrive hva eventing er, , før min første sesong. Deretter skrive en ny post når sesongen er ferdig. For det jeg kan nå har jeg lært meg gjennom andre, og sitter egentlig på null erfaring. Derfor blir denne oppsummeringen litt upersonlig, og jeg ønsker gjerne dere kommenterer om det er noe jeg mangler, eller om noe er feil.

Kort fortalt er eventing triatlon for hest og rytter, i en og samme ekvipasje. Første gren ut er dressur, etterfulgt av feltritt og sprang. I storbritannia kaller man eventing for Horse Trials og sesongen varer fra Mars til Oktober, alt ettersom hvor man bor.

Dressur

Dressur er ridetest på rundt fire minutter hvor man har trent og lært testen i forkant. Hver test har forskjellige vanskelighetsnivåer. Man starter med Intro, en lett test uten gallop. Så har man Prelim, Novice og Elementary før man er på et nivå jeg ikke er særlig kjent med. Hver test har et nummer  og årstall. Den første testen jeg skal ri heter BE 92 (2009), hvor BE står for British Eventing.

 

Man får en poengsum fra 1 – 10 på hver øvelse. De første øvelsen i BE 92 (2009) er

A Enter at Working Trot. Proceed down centre line without halting.
2 C Track Right
Her blir man bedømt av en dommer som sitter bak bokstaven C. Hvert steg teller. Er hesten rett? Er den i balanse? Runder den hjørnet i fin flyt uten å sakke farten? Bærer den seg selv?
Dommeren gir deg en poengsum hvor alt over 5 er bra, og 10 er umulig. Her er det vanlig å ligge mellom 5 og 8. Når testen er ferdig adderer dommeren alle poengene, og deler summen med maks totalsum og ganger resultatet med 100. La oss si at jeg fikk en gjennomsnittlig poengsum på 123 poeng.  Da blir regnestykket sådan: 123/200 = 0.615 x 100 = 61.5 %. Du tar da med deg 38.5% i neste gren. Den sammenlagte vinneren har lavest prosent fra dressuren og færrest feil fra feltritt og sprang.

 

Feltritt

Feltritt er vanligvis neste gren, og desitert den beste. Her er alle hindrene forskjellige, naturlige og har egne navn. De er låste, noe som betyr at de ikke kan rives. Det er dette som gjør grenen “farlig”. Hvis hesten ikke hopper høyt eller langt nok vil det være en sjanse for at hesten faller. Men igjen, den følelsen av å være på hesteryggen i full galopp, på en gresslette er den beste i verden. Man får oppgitt en optimaltid før start og rir deretter. Man kan derfor ikke ri for fort, eller for sakte, men man må lære å kjenne hesten sitt tempo og form. Du rir med en stoppeklokke og følger med underveis. Banen er utendørs og mellom 4 – 12 kilometer lang. Her er det jo en eksepsjonell fordel at Rebel er fullblods. Han er født til å løpe fort. Og langt.

Det er pålagt å ri med sikkerhetsvest og hjelm uten brem. Og tenk på hestens utstyr. Det må være komfortabelt for hesten men mest sannsynlig trenger du et sterke bitt for mer kontroll. Her må man prøve seg fram, jeg har enda ikke funnet det optimale bittet for feltritt.

Hvis man rir hele runden, hopper alle hinderene man skal i riktig rekkefølge og ikke har noen stopp får man null feil. For hvert stopp får man 20 feilpoeng og hvis hesten stopper tre ganger blir man eliminert. For hvert sekund over eller under optimaltiden får man 0.4 feilpoeng.

Funfact: Bilde ovenfor er fra våres første og eneste feltrittstevne. Han var to minutter kjappere en andreplassen og den eneste feilfrie. Jeg var så stolt at jeg nesten sprakk


Sprang

Dette tar oss til den siste delen vi kanskje er mest kjent med – sprangridning. En bane med 10-14 hinder hvor man vil rir kjappest uten feil. Hvert hinder kan rives og man får fire feil for hvert nedslag og for hvert stopp. Man går banen før start, bestemmer seg for kjappest ridevei og rir for en feilfri og fast runde, noe som er vanskeligere enn man tror når gassen er i bånn. Glemmer man rideveien blir man eliminiert og alt fra dressuren og feltritt telles nada…. Men sååå slem er jeg ikke, så la oss si at jeg og Rebel fikk et riv og tar med oss fire feilpoeng. Ikke dårlig for våres første event!

Det er ingen hemmelighet at denne sporten er to ting: Utrolig tidskrevende og sabla dyr. Både hest og rytter burde være i tipp topp form. Hesten må være lydig for å score høyt i dressuren, modig i terrenget og nøye på sprangbanen. Dette krever uendelig med trening, hvor hver dag og hver time er tilrettelagt for hesten. Jeg rir 5 dager i uken hvor en dag er turridning enten på stranda eller i skogen. Da prøver jeg å trene utholdenhet samtidig som den ser nye ting og andre omgivelser. De fire andre dagene rir jeg dressur, høye travbommer (for rygg, -og rumpemuskler) sprang og en dag med rom for forandring. Ingen uker er like med tanke på stevner og været. Jeg pleier å sjekke været så ofte jeg kan og gir han fri den dagen det regner som verst, og longerer når jeg har dårlig tid. Jeg planlegger hver uke i minste detalj. Hopper aldri to dager etter hverandre, og har longering og fridagen men dagers mellomrom. Det viktigste for Rebel er å bli stimulert. Da er han på sitt aller aller beste. Han kjeder seg så fort han ser en rett linje på ridebanen så jeg må hele tiden ha en plan for ridningen. Overganger, lydighet, kjegler, cavaletti, sirkler, serpentiner,travbommer, galoppbommer – you name it. Så neste gang du sier at hest ikke er en sport, tenk på meg og alle andre ambesiøse amtørryttere som vier all sin fritid og penger på akkurat dette. Det er lidenskap, alt sammen ♥