Category

Glasgow

Glasgow

Glasgow, Hverdag

Jentene feirer forlovelse

For en fin helg dette har vært! Lørdag red jeg grytidlig på morgenen før jeg gikk tur med Mumford og støvsuget huset. Deretter så jeg fem timer av Badminton Horse Trials før jeg sminket meg og gjorde meg klar for kvelden i Glasgow. Vi skulle ta toget klokken 5 og jeg måtte kjøre bilen til jobben til Howie så han slapp å gå hjem etter èn uke på fotballfylla, flytur fra Barcelona og kveldsvakt på jobb….

Første stoppested var Corinthian med fine drinker i godt selskap. Det er faktisk en stund siden vi var samlet i Glasgow, noe som er helt tullete for det er kun 40 minutter med tog, men det var desto morsommere på Lørdag. Vi kom nesten for sent til Sapporo-bestillingen vår, men var heldig nok til å beholde bordet! Lauren anbefalte restauranten og den skuffet ikke. Kanskje ikke heeeelt hundre prosent på servicen, men jeg gir dem en god 7. Maten var uansett veldig god og jeg var helt i hundre over å spise sushi igjen! Det ble to typer sushi til forrett og Beef Teriyaki til hovedrett. Altså den var så god og jeg ble nesten litt stum! Tror vi alle hadde det helt toppers!

 

Og før vi vendet nesa hjemover stoppet vi for enda en cocktail men fant fort ut at det ble den siste. Det finnes ikke noe verre enn å ta det siste toget hjem fra Glasgow en lørdagskveld, uansett hvor full man er. Det har jeg gjort èn gang og aldri igjen! Makan til unge (og gamle for den saks skyld) drittsekker skal man lete lenge etter og toget hjem i 11-tiden kunne ikke passet bedre. Jeg ble hentet av Howie som jeg ikke har sett på nesten to uker og lille Mumf selvfølgelig! Det var altså en veldig koselig og akkurat passe mye alkohol gjennom kvelden! Våknet tidlig uten hodepine! Bonus!!

Glasgow, Troon

Midlife Crisis – one year on

Jeg kikket meg gjennom arkivet for noen dager siden (gleden ved å skrive web-log)  og kom over dette innlegget postet 12 Februar 2015.  Jeg smilte fra meg gjennom teksten og innså hvor relevant alt ble ♥


Okey, jeg angrer så gæli! Jeg er 26 år gammel, hopper fra et fjell der jeg står 40 år gammel, og tar meg i mot. H.e.r.r.e.g.u.d hva er det jeg har gjort? Jeg skal flytte i fra Glasgow. Fra byen min. Som jeg endelig har blitt vant til og som jeg liker så godt … Og alt dette for hund og hest? Håper virkelig det er verdt det!

Jeg er i en skikkelig tidlig midtlivskrise, der jeg vil være Carrie ene dagen og leke farmville den andre. Klarer IKKE å bestemme meg for om jeg vil være fashionista eller stå med et møkkagreip i hånda. At det går ann å være så hinsides schizofren. Ene dagen svir jeg av penger på klær jeg ikke trenger (men som gjør meg så lykkelig at jeg selv går god for det) og den andre dagen lager jeg en egen konto i Odal Sparebank som heter hest. Assa, really? For er det noe jeg er, så er det impulsiv. Det er jeg kjent for. Jeg ville så gjerne bo på landet etter at jeg jeg begynte å lese bloggen til dama til Kjelling, for hun har nemlig to hester hun kan ri hver dag. Og det hadde jeg også skikkelig lyst til. Så da overtalte jeg Howie til å kjøpe hus i ingemansland. Som vi fikk. Som vi må bo i.

La meg puste litt.

Glasgow er kun 30 minutter unna, og nettbutikkene har døgnåpent. Det er stall i nærheten og bil skal det bli. Jeg skal få kontor så jeg kan jobbe hjemmefra, i huset vi skal pusse opp sammen. Jeg har jo ingenting å klage over, annet en Ms Cooper her hater forandringer. Hvordan dette eskalerte vet jeg ikke, jeg ville egentlig bare skrive at jeg freaker ut og at jeg ikke vil bli voksen. Jeg vil gå ut å spise middag impulsivt, ha Waitrose i kjelleren, høre ambulansenen overdøve alle skypesamtalene hjem. Men så mangler jeg det viktigste – Venner. Jeg har (og takk Gud for det) Frankie i nærheten, men ellers bor resten av flokken i Prestwick. Så mulig jeg er dritlei av å være både vennelaus og asosial. En ting er å handle klær, men det er jo pokker ingen som ser dem? Igjen, sporer heeelt av. Sorry for det. Her kommer bilder fra gårsdagen. Howie og jeg spiste på Brel istedenfor, en litt tidlig valentines-feiring. Kan ikke se for meg at vi hadde spiset ute på en lørdag i utgangspunktet. I alle fall ikke på kjærlighetensdag i tillegg.


Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, dinner, seabass, February, 2015

Ootd, fashionista, streetstyle, style, fashion?,

Ootd, fashionista, streetstyle, style, fashion?,

Show english translation

Glasgow

Oppussing dag 1

Ida-Strandberg-blog-house

Det er bare å innrømme det. Når huset ser verre ut enn det jeg gjør halv 6 på morningen, da er det lite morsomt å blogge. Jeg tar meg i å lese noen perfekte .com der ute, som har det fint hjemme. Jeg blir så irritert at jeg går å vasker opp kjelen i dusjen. For DER er vi nå nemlig – dusjen. Jeg som har klaget på en vask typ 5 meter unna må nå vaske søvtøyet med lano. I dag begynte nemlig *trommevirvel* oppussingsprosjektet!!!!! Jeg har ikke ord på hvor mye jeg gruer meg til den neste måned, ei heller hvor mye jeg gleder meg til vi er ferdige. Vi har bodd her siden mars, og det er med GOD grunn at jeg har tilbragt mer timer i stallen enn hjemme.

Howie sa til meg i dag at jeg burde ta bilder av hele prosessen (og jeg tenkte: dust, du kan bruke kameraet selv) men hadde allerede filmet to snutter til dere. Videoblogging altså. Det er mørkt, trist og håret står til Judas kanter, men jeg hadde akkurat stått opp, løp inn på gjesterommet/kontoret for å finne kameraet og filmet før b-gjengen kom for å rive ned halve kåken. I skrivende stund hamrer de løs, og jeg dauer etter å ta en sniktitt. Jeg får nemlig ikke oppholdstillatelse på kjøkkenet enda, siden jeg er så klønete.

Hvis dere liker ideen om videoblogg, så si gjerne i fra. Det er morsomt å gjøre noe nytt 🙂


This is my first video blog, and unfortunately I speak in Norwegian. I woke up literally 5 minutes before the builders arrived, run into the office, grabbed a camera and filmed the dining-room and kitchen before they knock everything down. I am super excited to see the results but I am not allowed in the kitchen just yet.. 

Currently I am in the lounge, working on my portfolio with an extremely curious Schnauzer next to me. He is like: Oh look, they are all here to play with me!!!!

Glasgow

Mumford – deres eneste barnebarn

Er det noen i dette huset som har blitt behandlet som gull, så er det Mumford. Han får oppmerksomhet uansett hvor han går og er alles favoritt. Jane foreslo å gi han skoen hennes, men da sa vi pent nei. Natt til i går var første gang alene (hvor sykt teit er ikke dette, han høres ut som en kid) men det var stort for oss, og enda større for svigers som elsket hvert minutt. Vi etterlot han til mens vi tok turen til vakre Tollesbury, og Nikki & Nick.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi spiste middag, drakk litt for mye øl, snakket uendelig mye om hytta på finnskogen og sovnet før midnatt. Frokost var servert på sølvfat og vi gikk tur en tur sammen før vi kjørte hjem til St. Johns Road.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I morgen tidlig vi reiser vi hjem til Skottland. Til hesten min, et hus som nesten ikke står oppreist og forhåpentligvis – byggningsarbeidere. Jeg har ikke ooooord over hvor mye jeg gleder meg til å få et kjøkken. 8 måneder uten er nok. Jeg lover dere bilder, mange bilder.

Glasgow

In Colchester

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter ni timer i bilen, 3 stopp, litt krangling og mye latter ankom vi St. Johns Road sent i går kveld. Vi så det nyoppussede kjøkkenet for første gang og Mumford sniffet seg til månen og tilbake.  Vi spiste bakt potet (hello heaven) og Howie reiste før jeg rakk å tenke. Chris hadde nemlig invitert til fest, også kalt “Wet the babies head”. Dette er et relativt nytt fenomen for meg, men jeg har forstått at gutta boys samles og feirer et nytt familiemedlem. Jeg spurte om jentene var der også, men det var boy-zone only. Vi fikk ta til takke med baby shower fikk jeg høre, men for å være dønn ærlig, jeg vil heller ta en fest. Men det er min mening om akkurat den saken, og vi lar den ligge. Jeg og min lille influensa og Mumford takket herren for å tilbringe kvelden innendørs med fyr i peisen, god tv og en kopp med te. Vi la oss rundt klokken 10 og våknet derfor rundt 6, mye friskere enn jeg har vært på lenge.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag har jeg spist havregryn til frokost med uendelig mye sukker og jordbær, jeg har gått en lang til med Terror og besøkt Howie sin mormor. Nå sitter jeg som et lite slakt på sofaen mens resten av familien er på et varehus for å se etter kjøkken, jeg innså akkurat at mobilen har vært borte siden i går og tenkte et lite sekund på å få panikk, men så orket jeg ikke det allikevel.

Glasgow, Troon

Life goals

Weekdays

  • Get up 6 – drink my first cup of coffee while watching the news
  • Prepare my lunch at 7 followed by make-up
  • Eat half my lunch for breakfast and leave the house around 7.40
  • Work at E-tek from 8 – 16
  • Going straight to the yard where I muck out, fill haynets, prepare his food, ride and snuggle
  • Going home around 19 where dinner is served
  • Working freelance for around two hours
  • Trying to find motivation and pictures to create a blog post
  • Finish it all off with a personal project where I have no clue if its going to work
  • Shower, brush my teeth and go to bed.

11136743_10155527054575424_8095526999248579037_n

Weekends

  • Wake up before 6 without any alarm
  • Drink coffee while watching the breakfast show
  • Start working on my laptop in the launch (weekend treat)
  • Going to the yard soon enough to take part of any event
  • Make Rebel look awesome
  • Compete
  • Think about how we did and how we can improve
  • Muck out, fill haynets, prepare his food and snuggle
  • Waste half of my day speaking to Rachael or any other human being at the yard
  • Regret wasting that time because I should help out with the house
  • Go home, tell Howie I’ sorry and ask him to eat out
  • He sais yes
  • I take a shower and spend literally 4 minutes putting make-up on in the car
  • I plan to drink alkohol but I´m too tired so I´ll drive instead
  • Go home, brush me teeth and go to bed
  • Thinking about what a terrible blogger, girlfriend and friend I am and promise myself tomorrow will be different.

 

 

 

 

Glasgow, Livet med hest

The Arena Event

Da har beslutningen kommet, som ingen i nærheten trodde skulle skje. Rebel og jeg skal starte Arena Event førstkommende lørdag på Muirmill. Dette kunne jo ha vært en ny type ost for alt jeg vet, men det er altså sprang, cross country (også kalt feltritt) OG DRESSUR på èn og samme dag. Takk høyere makter for at dressuren er først, for etter sprang er det som å sitte på en kanon fyllt med raketter. Vetta pokker hvor den tassen får all energien sin fra, men så er han jo fullblods.

 IMG_8322.JPG
Så her sitter jeg da og pugger dressurprogram for første gang i livet. Verken han eller jeg har peiling på hva vi driver med, men jeg har bestemt meg for å ta det som trening. Hva er det verste som kan skje? (At jeg havner på sykehuset på brukken fot….??)

Nåvel, moro er det i allefall og jeg tar det svært lite seriøst. Altså jeg er seriøs men er ingen sur taper. For vi har ganske mye trening igjen før det meste sitter som det skal. For å være ærlig tror jeg han har godt av å være med på det meste. Han må også få stimulert sansene og vi kommer da til å være enda mer forberedt under neste event senere i sommer. I morgen skal vi på vår aller første sprangtrening og jeg holder på å daue.. Syns det er verre enn å konkurrere. Inne på banen er jeg så fokusert at jeg glemmer tid, rom og sted. På treningen derimot er jeg et vandrende kaos.. Akk, får trøste meg med at det er 10 år siden jeg gjorde dette sist…
Rebel_Equestrian_Muirmill_

Rebel_stevne_muirmill_Equestrian

Oft, I have just decided to compete next weekend at the Arena Event @ Muirmill. Gosh, neither me or Rebel has ever done dressage before so fingers crossed I can learn the program.. Arena event is dressage, cross country and show jumping all in one day, so basically the funniest day to take part in an event. I am very excited but we are so far behind training wise. Tomorrow I have a lesson at 7pm so we are a little bit more prepared. We also have to practise the transitions as they ARE a big problem for us. But hey – onwards and upwards X

Glasgow

Me being a monkey

Før jeg skriver noe mer. Sånn her trodde jeg at jeg så ut.

FullSizeRender[1]

Jeg har alltid vært glad i fredager jeg og denne dagen er intet unntak. Som nevnt i går måtte jeg ta i et ekstra tak for full lønn… *kremt* så her sitter jeg da, og lager booths til den store gullmedalje. Hører rykter om kinesisk buffe i pausen, kan klokken snart slå 12???

Det blåser vel dere lang marsj i, forståelig nok, så jeg skal flytte temaet over på meg! I går var noe jeg liker å kalle full dag. Jeg sto opp ti på 6, nei jeg hadde på KLOKKA ti på 6, sto ikke opp før den var halv 7 eller noe. Så da hadde jeg akkurat 20 minutter på å kle på meg, sminke fjeset, spise frokostblanding, se på Howie gå tur med Rufus og pakke nisten. Noe som gikk helt OK.
På jobben var jeg før 8 og brukte de resterende 8 timene på å lage labels i PDF de senere kan redigere. Dette gikk strålende helt til ville ha kursiv / italic på deler av teksten i tekstboksen. Puh. Vet ikke med dere, men PDF er ikke word ass. Så der gikk typ 8 timer av livet mitt i vasken, og jeg får dem aldri igjen.

Så kjørte jeg hjem klokken 4, og NÅ KOM JEG AKKURAT PÅ NOE VITTIG!!! Forrige uke snakket jeg med Howie på vei hjem i bilen. Ventet på grønt lys vel og merke. Long story short, politet banket på ruten min. Så der satt jeg da, og bannet som en sjømann i det de sa “pull over.”
Det ble ikke tatt noen antrekksbilder den dagen men jeg kan meddele at jeg hadde på meg skjørt i fargen orange, og en blazer som var knallrød. Husker jeg tenkte colour bloc når jeg så meg i speilet den morgenen. Noe som var jævlig dumt, for ALLE så meg traske ut av min / Howie sin bil og i baksetet på politibilen. Så der satt jeg da, og blomstret (bokstavelig talt,) men blomsterkjede og musefletter. H.e.r.r.e.g.u.d så flau jeg var.
De gav meg en pekepinn på hvor farlig dette var og spurte om jeg var forsikret. Jeg ba til høyere makter i det jeg sa ja – I God damn hope so. De ringte, fikk den sjekket, la på røret, snudde seg til museflettene i baksetet. De sa den var forsikret gjennom gjennom NATS (altså jobben til Howie) og trodde ikke det gjaldt meg. Jeg forklarte pent og tydelig at min kjære ALDRI hatt latt meg kjøre uten forsikring (han har jo hørt historiene fra da jeg jobbet i posten) og at jeg mest sannsynlig var forsikret. Da spurte Mr. Politi om jeg kunne ringe “min kjære”  for å høre..  jeg hadde vel en mobil liggende i bilen? Jeg nikket mens jeg laget grimaser og tok en casual catwalk (as you do) fra politibilen til Howie sin røde golf, hentet den satans mobilen, cat walked tilbake, slo på tråden til intetanende Howie.

“Hi Howie? Hum…. I got some bad news… I´m in the back of a police car. Aye, aha, I know. Uhm, can you just tell them I´m insured?”

Jeg krøp sammen i baksetet, men jeg krysset alt jeg hadde for at jeg var pen nok til å få en advarsel, men der dret jeg på draget. Først trodde jeg de sa tusen pund, så jeg begynte å hylgråte og så Rebel gallopere fra sparekontoen min. Så hulket jeg: Wou would I be able to split the bill up? De sa på hverandre, snudde seg igjen og sa de ikke rådet over den slags. Så signerte jævern boten. Jeg var fortsatt knust helt til jeg så han skrev HUNDRE PUND!!! Jeg ble så sykt lykkelig at jeg nesten gav de en klem og sa alt for høyt:  – WOW I can actually pay this in one go! Da kastet de meg nesten ut av bilen i det de sa: – Yes you can probably pay this in one go, and for the record; this is not personal.
Jeg tittet inn i bilen og svarte: – It never is, mens jeg dasket igjen døren.

Så tilbake til gårsdagen. Jeg kom hjem rundt 5, skiftet i rekordfart og var i stallen før 6. Der rei jeg Odin før jeg startet Rebel i 70 og 80cm. Seriøst, det er IKKE 10 cm mellom de hindrene altså, men nærmere 50. Vi fikk uansett 2 riv i begge klassene, noe som er irriterende egentlig, med tanke på at han lett kan hoppe det. Vi må bare finne en balanse oss i mellom hvor jeg har jevn kontroll hele veien. Nå er det litt mye rykking siden han er så sykt rask. Stevnet var ferdig rundt halv 9, og da måtte jeg fylle høynettet, møkke ut, legge fram fòr til morgendagen og rydde opp. Klokken var 10 når jeg kom hjem og da var fasan twilight på tv´n. Så den derre “legge seg før klokken 10” kan reise til dundas.

Sent ble det i allefall så nå ser jeg typ sånn her ut.

IMG_5543

Så det bilde på toppen er løgn og fanteri, jeg har bare alt for godt selvbilde. Ha en fin dag folkens og IKKE snakk i mobilen mens dere kjører bil!

Adios.

Glasgow

House keepers Shellberg

God aften medmennesker. Vi har intatt sofaen til Lauren og Jacob siden de dret i påskefjellet og stakk til Thailand istedenfor. Var visst et bryllup eller noe sånt. Uansett da, så har de en hund i hus som vi passer på. Og det passer jo ypperlig siden vi har tilgang på kjøkken. Oh Lord sier jeg bare – risotto coming up ♥
Dere må forresten hilse på Rufus. Han har knapt fyllt 1 år og er sykt glad i mennesker.

Good evening fellow man. We have landed at Lauren and Jacobs, as house sitting guests, as they have travelled to Thailand for Jacobs sisters wedding. We are staying at theirs because we are looking after Rufus their Airedale Terrier, and they also have a kitchen and we don´t, so that helps as well!!! We´ve rustled up our first cooked meal in a long time…. risotto in my heart ♥
You must be introduced to Rufus. He is barely one year old, and is insanely fond of people!

HowieogRufus

IdaogRufus2

IdaogRufus

Ellers var jeg i stallen etter jobb i går, der vakreste Odin ventet på meg. Selv om Rebel alltid vil være min lille favoritt er dette den nydeligste hesten jeg har sett lang tid. Han er 10 år gammel, eid av Jackie, ei dame som faktisk også bor i Troon. Hun jobber skift i Glasgow og etter nattvakter er det godt med litt hjelp. Hun trenger ikke be to ganger for jeg hjelper mer enn gjerne til. Så i går tok vi han med i ridehuset der jeg fikk meg en skikkelig aha opplevelse. Han er s.v.æ.r og tar typ dobbelt så lange steg som Rebel. Flink han var i allefall, men jeg setter nå, om mulig, enda mer pris på en litt mindre hest. Føler meg litt mer brukelig når beina rekker nedenfor salen…

Apart from this I was in the stables after work yesterday, where beautiful Odin was waiting for me. Although Rebel will always be my little favorite, this is the most beautiful horse I’ve seen for a long time. He is 10 years old, owned by Jackie, a woman who actually also live in Troon. She works night shifts in Glasgow so I volunteered some help. She does not need to ask twice, as I am more than happy to help. So yesterday I took him into the riding hall, where I got me a real “wow factor” experience. He is massive and his strides are twice as long as Rebel. He was very good, but I do now realise that I appreciate a slightly smaller horse so that my legs can hang below the saddle …

Is it just me who thinks he is totally gorgeous?

Så sånn går no dagan. Livet mitt er litt snudd på hodet. Nei vent, andre veien, jeg står faktisk på beina nå. Med møkkete ridebukser og tursko

So my life has taken a U-turn from the Glasgow days. Gone are the days of heels, here are the days of muddy boots and clothes smelling of horses!

Fashion

Haha, nå har Howie gjemt Rufus sin leke, med peanøttsmør i. Nesa går i hundre her ♥

Haha, now Howie is hiding Rufus´s toy with peanut butter in it. Rufus is going slightly mental 

Glasgow

Uten internett

Heia og sorry for min eviglange pause. Det var alt annet enn planlagt, men jeg glemte laderen på jobb OG wifien dro på ferie sammen med Howie til Barcelona. Altså – min helg har vært laaaaaang. Jeg er IKKE noe fan av tv, men ble “tvunget” til å underholde meg selv i hele tre dager. Howie dro nemlig på utdrikningslag tidlig fredag morgen, noe jeg i bunn og grunn syns er helt OK, men denne gangen var det kjedelig. Neste gang han reiser vil jeg ha en firbeint venn som kan tasse rundt å holde meg med selskap.

Helgen har da – ikke overrasken, blitt tilbragt i stallen. Og der er det milelange oppdateringer. Det har seg nemlig sånn at jeg har falt pladask for Rebel. Overraskende egentlig, for han er langt fra den vakreste hesten jeg har sett, og med dårlig rykte og noen skavanker burde jeg hatt vett til å se en annen vei…

Eieren hans har vært utsatt for en veldig stygg ulykke, uleratert til Rebel, men som har satt en skikkelig støkk i henne. Hun rir derfor ikke så mye som hun kanskje ønsker, og som kanskje Rebel trenger. Jeg har derfor spurt om jeg kan kjøpe han, noe hun fortsatt vurderer. Hun er så ekstremt glad i den hesten, og jeg så hun var helt borte når vi snakket om det. Derfor gir jeg henne all den tid hun trenger, og jeg skal ha han på helfor i èn måned så hun får sett hvordan livet er uten hest.

Jeg har trua på den hesten at jeg mest sannsynlig kommer til å møte veggen, men fram til da skal jeg være naiv og lykkelig. Han er kanskje den vanskeligste hesten jeg noen gang har ridd, som kun jobber når du gjør det. Så når han da jobber blir jeg så glad fordi jeg gjør noe riktig.

IMG_8057

På søndag braker det løs igjen. Det blir en tidlig start siden jeg er i den første klassen. Etter videoene å bedømme må jeg stole mer på han, og la han gallopere litt mer frem. Jeg vil nemlig ikke starte høyere før vi har mer flyt på banen.. Et steg om gangen, sant?

Glasgow

In love

Processed with VSCOcam with m5 preset

Howie har blitt nedgradert, denne typen har jeg falt for. Når Laura ringte angående Rebel ble jeg jo fortalt at han var av det gale slaget, og få vil ri han. Jeg drar på smilebåndet når jeg kommer til stallen og han står med hodet bøyd mot magen min for å få kos. Han elsker å bli børstet i ansiktet, lukker øynene og setter så stor pris på oppmerksomheten. Han vrinsker på meg når jeg henter han fra innhegningen og ser forfjamset ut når jeg reiser fra stallen. Han blåser seg opp som et fjell når jeg skal stramme salgjorten, men er snill som et lam i boksen. Bukke kan han, noe han stort sett gjør hver økt. Jeg begynner å forstå han litt, han har sikkert ikke gjort sjenkelvirkninger på en lang stund, og forstår ikke helt hva jeg spør av han. Jeg snakker med han hele tiden, og roser han opp i skyene de gangene han virkelig prøver. Dette er ingen ferdig trent hest, lang i fra, men han har en personlighet jeg sjelden har sett maken til. Og resten kan læres, ikke sant?

Howie has been downgraded, this is my new favourite. When Laura called me regards Rebel I got told he was a bit nuts, and few can ride him. Now, when I´m going to the stable he puts a huge smile on my face. He place his head against my belly to get a cuddle, he loves being brushed and closes his eyes and appreciate the attention. He neighing at me when I pick out from the corral and look bewildered when I go home. He rears every now and then, but I start to understand him a little more. Maybe he is being naughty, or just don’t understand what I´m asking him to do. I talk to him all the time and let him know when he has done well. This is no fully trained horse, far away, but he has a personality I have rarely seen. And the rest can be tought, right?

Processed with VSCOcam with m5 preset

Glasgow

Det å våkne

Det positive med blogg er så mangt. Jeg har et sted som bare er mitt og som bare jeg bestemmer over. Er jeg trist skriver jeg det – like så hvis jeg er lykkelig. Jeg får utforme meg skriftelig og letter på hjertet og hodet samtidig. Uten bloggen hadde jeg hatt mange kronglete tanker at vennenne mine hadde blitt sprø.

Hver dag siden jeg flyttet fra Glasgow våkner jeg i våken tilstånd. Det er vanskelig å forklare, selv til Howie. Jeg gjør de hverdagslige tingene, og i går var det å lukke porten til stallen. I det jeg lukket den våknet jeg og tusen tanker fløy inn i hodet. Hva er det jeg gjør? Hvorfor har jeg gjort dette? Hvorfor i helvete hadde jeg den trangen til å reise til Australia og aldri egentlig komme hjem igjen?

Å bo hjemmefra føles ut som å være på en årelang feire med enveisbillett. Returen har ingen dato og jeg funderer på om den eksisterer i det hele tatt. For meg er det bisarr å flytte fra et sted til et annet i samme land. For de lokale er dette svært naturlig, men for meg er veldig rart. Jeg føler meg lokal, men er samtidig en utlending som ikke vet hva verktøy betyr på engelsk. Jeg føler meg så hjemme, alikevel så borte. Kanskje akkurat i overgangen dèr at jeg våkner. Hva er det jeg har gjort?

Jeg er så redd for å bli lei meg igjen, det er en fase jeg ikke unner noen. Og akkurat nå har jeg det veldig bra, og vil ikke helst tenke i den retningen. Mulig jeg skyver det unna, helt til det henter meg igjen når jeg lukker porten i stallen. Så må jeg minne meg på at jeg har det helt fint, og at muligens ikke hadde vært bedre hvis jeg var hjemme.

Jeg tenker ofte på at jeg ikke var sterk nok å flytte, at jeg ikke var klar mentalt til å reise alene jorden rundt. På den andre siden hadde jeg blitt innlagt hvis jeg ikke hadde flyttet, for det var en trang uten like til å forsvinne litt. Oppleve, se, lese bøker på stranden. Bli kjent med mennesker som ikke vet hvem du er, og liker deg fordi du er du uavhenig av bakgrunn.

10712848_700457766739437_691477608604366469_n

 

Hvor vil jeg hen? Aner ikke. Vil jeg hjem? Aner ikke. Vil jeg bo i Skottland? Aner ikke.

Så er det sånn da, at jeg er så forvirret som nyfødt spurv. Jeg tror med hånden på hjertet jeg har et urge som aldri blir helt tilfreds. Det spiller ingen rolle hvor jeg bor, hva jeg jobber med, hvor sosial jeg er. Mye vil ha mer, og jeg er så forbanna ambisiøs og impulsiv at jeg har blitt slått i bakken. Vil jeg egentlig bli fornøyd?