Category

Troon

Travel, Troon

First time in Arran

Det er ikke mange helger vi begge har fri. Enda mer sjeldent er det spådd opphold i tillegg. Derfor tok vi like greit ferjen over til Arran i går, siden jeg aldri har vært der. Turen tok ikke mer enn èn time og deretter kjørte vi rundt hele øya, med flere stopp på fine strender, lange nok gåturer og lunsj i solen. Mumford oppførte seg helt kanon men la seg til å sove med en gang vi kom hjem. Samme med meg forresten, tror jeg var i seng rundt 9. Men det var så verdt det, for Arran var virkelig helt nydelig. Nesten gang skal vi bestige Goatfell, (874 moh.) og dermed det høyeste fjellet på øya. Vi rakk ikke det i denne omgang, men there is always next time 😉

 

Mumford, Project Charles Drive, Troon

Når ettermiddagen er disponibel

Processed with VSCO with f2 preset

Det er en veldig lykkelig jente i Troon idag, som endelig fikk kjæresten sin hjem igjen. Det har vært noen lange dager og selv om jeg ikke har vært ensom så er det rart å være så veldig alene. Nå har jeg kanskje hatt tidenes selskap i Mumford, Rebel og resten av flokken på Muirmill, men ingen som kan måle seg akkurat like mye som Mr. B. Om jeg kan få sagt det selv. Han ringte meg når jeg var ferdig på jobb og lurte på om jeg ville ha hjemmelaget hamburger til middag, og at jeg burde tilbringe lang tid med Rebel siden jeg har vært stresset i det siste. Jeg var så lykkelig over ferdig middag at jeg nesten glemte hesten.

Processed with VSCO with f2 preset

Så gleden var stor da jeg lot Rebel få fri i dag. Etter en dusj i varmen fikk han kveldsmat, ny seng og masse høy og jeg kjørte hjem før klokken var 6 (!) og har siden det tilbragt kvelden ute i hagen ♥ Husker ikke sist jeg var hjemme så tidlig. Det syns på hagen kan du si, det var helt seriøst med ugress en planter. Jeg lurer på om jeg må kjøpe meg drill og bare borre opp hele alt.

Ida-Strandberg-blogg-troon-Mumford

Neida… men vi har lekt med harepusen, klippet gresset, luket i beddet, spist middag i solen og tømt en flaske hvitvin. Stolene hadde smeltet i uthuset så de seig sammen før middagen var intatt (skikkelig kvalitetsstoler der altså) så vi satte oss like greit på gresset. Etter det tok jeg meg en joggetur / gåtur mens Howie tok i bruk sin nye sykkel. Det ble 45 minutter på golfbanen og i skogen og tunga til Mumford hang som et slips. Gud hvor deilig det er å ha en hund som har lite energi nå på kvelden. Jeg har jo ikke løpt med vilje siden vi bodde i Glasgow, men det gikk overraskende bra i nedoverbakke. Ikke noe jeg kommer til å fortsette med, men overlevde jo!

Ida-Strandberg-blogg-troon

Processed with VSCO with t1 preset
Nå ser Howie på The Punisher, en film om en mann som overlever etter et skudd i brystet. Det var da jeg bestemte meg for å blogge i stedenfor. Greit jeg liker actionfilmer, men dette er jo glaskap på høyt nivå..

Troon

Våren, takk!

IMG_0916

Herregud for en dag! Jeg våknet til strålende sol og kjente med en gang at jeg ble littbitt lykkeligere. Howie jobbet tidlig i dag så Mumford “snek” seg opp i sengen og der lå vi begge til vi var klare for å stå opp. Jeg spiste frokost før vi gikk en gåtur og jeg kjente skikkelig på våren for første gang i år – sykt digg! Deretter bar det til stallen for å gi Rebel nytt vann, skifte dekken og videre inn i skrittemaskin. Jeg skal ri i kveld så formiddagen der gikk relativt fort. Det var stevne igjen på stallen, men jeg lot det være i dag. Jeg vil leve litt lenger på den rosa skyen før jeg starter igjen. Neste stevne er 30. April, ved Dundonald Castle, på gress. Huttetu sier jeg bare, håper jeg får skvist inn noen ridetimer før den tid.

IMG_0926

På torsdag reiser jeg til Norge for en langweekend til både Hokåsen og Rena. Fikk Norwegian-voucher av Molde i bursdagsgave, selv om jeg allerede hadde bestilt billett fra før av. Så lørdagskveld kommer til å ble den beste på evigheter!!! Og på Mandag får vi besøk av Nikki og Nick. De har ikke sett huset våres enda så kommer for kun èn natt. Skulle ønske de var her mye lenger men alt er bedre enn ingenting. Kan ikke klage, jeg er faktisk sykt sosial om dagen!

IMG_0911 copy

IMG_0918

Troon

“Alene”

Sist jeg var så sosial må ha vært under russetiden, da jeg ble slått med post-social-depression og livet var så stille. Så Mute. Helt siden Onsdag har jeg hatt gjester og det har vært så deilig å snakke norsk, le av fortiden og gå ut på byen. Det å danse til Girls Like, sette hendene i været og bare ha det veldig gøy. Når føttene ikke klarer å gå av seg selv og du ringer til taxikøen utenfor døra bare for å være sikker på du får skyss hjem, selv om det sto over 20 disponible taxier og ventet på oss med høye hæler. Da du klager i baren for at de har glemt ha vodka (!) i drinken din og selvtilliten stiger i takt med minuttene..

Helene kom 20 minutter etter Lena og tok oppgavene på strak arm. Sagmugg ble møkket og dressurprogram innøvd. Vi kjørte rundt hele Ayrshire, spiste en hel sau på Scotts og åt omtrent 12 poser med popcorn ♥ Jeg har virkelig hatt det så fint den siste uken og sitter i skrivende stund med beina i sofaen og Mumford nesten på fanget. Howie skal på kveldsvakt og jeg må i stallen før jeg sovner. I morgen og hele helgen skal jeg jobbe, og det er nesten så jeg gleder meg til rutiner og tidlige morninger. Men ikke quote meg på det.

Ida Strandberg blogg Helene Mumford Troon

Rebel Dressage
Samle krefter står nå øverst på listen, jeg må nemlig få mr. Rebel til å trave på lange tøyer uten økning, helst før lørdag 8.30!

Glasgow, Troon

Midlife Crisis – one year on

Jeg kikket meg gjennom arkivet for noen dager siden (gleden ved å skrive web-log)  og kom over dette innlegget postet 12 Februar 2015.  Jeg smilte fra meg gjennom teksten og innså hvor relevant alt ble ♥


Okey, jeg angrer så gæli! Jeg er 26 år gammel, hopper fra et fjell der jeg står 40 år gammel, og tar meg i mot. H.e.r.r.e.g.u.d hva er det jeg har gjort? Jeg skal flytte i fra Glasgow. Fra byen min. Som jeg endelig har blitt vant til og som jeg liker så godt … Og alt dette for hund og hest? Håper virkelig det er verdt det!

Jeg er i en skikkelig tidlig midtlivskrise, der jeg vil være Carrie ene dagen og leke farmville den andre. Klarer IKKE å bestemme meg for om jeg vil være fashionista eller stå med et møkkagreip i hånda. At det går ann å være så hinsides schizofren. Ene dagen svir jeg av penger på klær jeg ikke trenger (men som gjør meg så lykkelig at jeg selv går god for det) og den andre dagen lager jeg en egen konto i Odal Sparebank som heter hest. Assa, really? For er det noe jeg er, så er det impulsiv. Det er jeg kjent for. Jeg ville så gjerne bo på landet etter at jeg jeg begynte å lese bloggen til dama til Kjelling, for hun har nemlig to hester hun kan ri hver dag. Og det hadde jeg også skikkelig lyst til. Så da overtalte jeg Howie til å kjøpe hus i ingemansland. Som vi fikk. Som vi må bo i.

La meg puste litt.

Glasgow er kun 30 minutter unna, og nettbutikkene har døgnåpent. Det er stall i nærheten og bil skal det bli. Jeg skal få kontor så jeg kan jobbe hjemmefra, i huset vi skal pusse opp sammen. Jeg har jo ingenting å klage over, annet en Ms Cooper her hater forandringer. Hvordan dette eskalerte vet jeg ikke, jeg ville egentlig bare skrive at jeg freaker ut og at jeg ikke vil bli voksen. Jeg vil gå ut å spise middag impulsivt, ha Waitrose i kjelleren, høre ambulansenen overdøve alle skypesamtalene hjem. Men så mangler jeg det viktigste – Venner. Jeg har (og takk Gud for det) Frankie i nærheten, men ellers bor resten av flokken i Prestwick. Så mulig jeg er dritlei av å være både vennelaus og asosial. En ting er å handle klær, men det er jo pokker ingen som ser dem? Igjen, sporer heeelt av. Sorry for det. Her kommer bilder fra gårsdagen. Howie og jeg spiste på Brel istedenfor, en litt tidlig valentines-feiring. Kan ikke se for meg at vi hadde spiset ute på en lørdag i utgangspunktet. I alle fall ikke på kjærlighetensdag i tillegg.


Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, dinner, seabass, February, 2015

Ootd, fashionista, streetstyle, style, fashion?,

Ootd, fashionista, streetstyle, style, fashion?,

Show english translation

Troon

Wind farm

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag tok vi turen til en vindpark i nærheten av Galston. Jeg har aldri vært der før, og siden hunden trengte en skikkelig luftetur, kjørte vi avgårde. Vi gikk ikke mer enn èn time tror jeg, men Mumford sovnet i baksetet før bilen startet og sov hele veien hjem. Snart er han klar for litt fjellklatring, den geita. Ellers har jeg ikke det store ansvaret for hesten i dag, da Gillian har han på tirsdager. Jeg har forøvrig allerede vært der for Linda, da hun trengte litt hjelp med de fire hestene hun hadde ansvaret for. Nå er vi hjemme alle sammen og det store middagsspørsmålet nærmer seg. Rett i koppen eller brødskive?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

EDIT!!!!! Howie har slått hue i murpeisen og spurte om vi skulle spise ute idag, på The Loans Inn. Jeg trodde først jeg hørte syner, men her er det tydeligvis en som har nedbetalt studentlånet. Da må jeg dykke ned i en støvete pappeske for å finne noe annet enn ulltruser og regnbukser. Wish me luck x

2 Comments
Mumford, Project Charles Drive, Troon

Den nakne sannhet

Renovating troon Ida Strandberg blogg blog3

Jeg overlever dette altså. Jeg har jo Terror.

Renovating troon Ida Strandberg blogg blog2

Renovating troon Ida Strandberg blogg blog

Åh alt er borte, og igjen står et tomt rom med sagflis. Jeg må ta meg en runde hver kveld for å se forandringene og det er helt vilt at vi endelig har kommet i gang.

Ellers har jeg klippet Rebel i dag, og det gikk uten bedøvelse. Sist gang måtte jeg ringe dyrlegen for ei sprøyte. Lekse til neste gang: IKKE klipp beina…. Men nå er han shavet, frisk og fin. Gillian red han i dag men ridehuset var proppet av folk så vi skal møtes i morgen klokken 10 for fortsettelsen. Jeg tenker nesten hver dag hvor heldig jeg er som har egen hest og hund, herregud som jeg har savnet dette.

Mumford, Photography, Troon

Let me take you to the beach

In december…….

Mumford Troon beach Ida Strandberg blog
Jeg har ting å gjøre, tro det eller ei. Og i dag var planen å fullføre de siste detaljene på hjemmesiden til stallen og finne en løsning på mail-problemene til names.co.uk (Noen som har kjennskap til de forresten, som kan fortelle meg om man ta i bruk flere mailer ved samme hosting)?

Uansett, jeg var våken før 8, tok med med Mumford på en morgentur der vi sammen våkner opp og gnir oss i auga. Han gjorde sitt forødne, og vi trasket sammen hjem, jeg i håp om en effektiv morgen. Det skulle vise seg å være heller vanskelig, for akkurat da valpen hadde funnet en perfekt sovestilling på sofaen kom B-gjengen med verktøykassene sine og bråk ble et faktum. Det plager ikke meg, jeg syns nesten det er bach som blir avspillet i gangen, men Mumford kreperer etter å fortelle meg at det er folk (og da mener han mannfolk) i hjemmet våres. Jeg beroliger han og forteller at det er jeg fullt klar over, men han roer.seg.ikke.ned.

Så her sitter jeg, men en nytraktet ghetto-kaffe (også kalt instant coffe) rugbrød med tilsendt brunost fra Kongsvinger og en hund som skraper opp etter døra, i håp om en “tissetur”. Og hvis dere noen gang har hatt en valp så gjetter man ikke på om han må tisse eller ei. Så jeg må da altså inn på soverommet for å hente jakken min, inn på badet for å hente gummistøvler og tilbake til stua for å hente hunden som tror han har blitt etterlatt for å dø.

Vi tok turen til stranden, i et vær jeg nesten var på vei til å skryte av. Vi var mutters alene og jeg lot Mumford få løpe det han orket – helst etter måkene, mens jeg knipset bilder. Jeg er veldig glad i mitt nye kamera, men det er ikke i nærheten av canon sitt. Jeg hadde nesten glemt hvor mye jeg elsker å ta bilder, og måtte gå gjennom dem flere ganger, glad for gode snapshots.

Så begynte været  å snu, og haggel kom som lyn fra himmelen. Regn klager jeg ikke over lenger, da hadde jeg levd et deprimerende liv, men nå det blåser så kaldt at den vide buksen min nesten sitter fast på låret, da syns jeg det er kjølig. Jeg hadde ikke en tørr flekk på kroppen da vi satte oss i bilen og Mumford skalv hele veien til Charles Drive.  Så NÅ dere, nå har jeg en hund som har klaknet på sofaen, og jeg kan endelig ta fatt på arbeidsdagen ♥

Mumford Troon beach Ida Strandberg blog blogg

Mumford on the beach Troon Ida Strandberg blog

Mumford Miniature Schnauzer Troon Beach Ida Strandberg Blog

Mumford Troon Beach Ida Strandberg blog blogg Ayrshire

Interiør, Project Charles Drive, Troon

Oppussing dag 2

Det er et under at vi har tak over hodet, og fire vegger rundt oss. (B)Ryan og gjengen har hamret det som hamres kan og i går kveld snek vi oss inn og jeg holdt på å dåne. Veggen er BORTE!!! Plutselig hadde jeg åpen planløsning jeg liksom. Peisen var tatt vekk og de har flyttet en kjøkkenvegg så det blir større enn det opprinnelige kjøkkenet. Det var nemlig et rom med en varmtvannstank, man kun hadde tilgang på utenfor huset. Altså, med egen nøkkel og alt. Rommet var ellers tomt og gikk vegg i vegg med kjøkkenet. Den ble altså tatt ned i dag og bygget opp igjen bak varmtvannstanken. Men slapp av, den skal inn i et skap og voila, ingen vet den er der. Så hvis dere ser på det nederste bildet har vi fått mye mer plass til høyere.  Kjøkkenet er bestilt og kommer 14. desember. Hvilket betyr at jeg nesten tørr å håpe på et kjøkken før jul.

På mandag river de veggen inn til kontoret/gjesterommet så da må alle tingene inn på enten soverommet våres eller stua som nå også er et midlertidig kjøkken. Jeg lurer egentlig på om vi har plass, sånn generelt.  Så la oss si at kjøkkenet blir ferdig til jul… gangen blir det ikke. Så fram til trappa står klar kommer vi til å ha en sabla diger gang/kontor/gjesterom i ett…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Interiør, Troon

Minimalistisk nei takk

c49e1433e39e23f541de265f58f0ed72

Jeg har endelig gjenopptatt vennskapet med Pinterest, men ble sittende lenge om langt for å finne bilder jeg stopper opp for å se. Hele livet har jeg vært glad, glad i bevegelser, farger, former og geometri. Når jeg ser bilder som dette blir jeg litt matt. Det er ikke et bein i kroppen min som ønsker et hjem som dette – så sterilisert. Jeg må nesten skru opp varmen for å se på bildet, for jeg kjenner meg kald. Og det er tydeligvis dette som fenger oss flest, nettop fordi hele news feeden min var proppet fullt med “fargen” hvit. Når i vide verden skal vi være modige nok til å kjenne etter hva vi selv liker? For er det sånn at vi ønsker oss et hjem som dette, uten en eneste fargeklatt?

Da skal jeg være ærlig her, igjen, og si at dette ikke er noe for meg. Jeg har en sofa som er limegrønn, en sofa er grå. Vitrinneskapet mitt er knæsj gult og bordbeina er turkis. Jeg kan fortsette i evigheten men dere skjønner greia. Jeg har så alt for mange ganger vært i butikker, funnet en gjenstand og tenkt “passer denne sammen med det andre jeg har”? Helt til logikken slo meg i hodet. Hvorfor passer den ikke inn hvis jeg syns den er fin? Siden det andre jeg har hjemme også er fint? Da blir det egentlig bare mer fint?

Så istedenfor å søke etter interior på pinterest, søkte jeg på interior, yellow. Interior, green, red osv.

38c1fb99cead3398bd5bfac59e3f93a1

c5d0c2f64b2840f9fb7210f829688cf7

e5cab23233454b148a2cbebf28c1ffb6

8164c43662455e29965b3396045ce956

 

Mumford, Troon

Det tar på å være dust

Jeg tar det fulle ansvaret. Det var jeg som lærte Mumford å hoppe i sengen. Det var jeg som tok løpefart med han i hælene og hoppet opp både i sengen og sofaen. Han har vel alltid klart det, bare ikke vært bevisst på det. Dette syns jeg var veldig gøy helt til i natt når han x-antall ganger hoppet i sengen og la seg MIDT på hodet mitt. Howie våknet og kastet han ned, helt til den tiende gangen da knurret Mumford når Howie tok på han. Da du, min kjære mor, var det slutt på moroa for Mumf sin del. Jeg var litt våken, litt i drømmeland men fikk med meg mange gloser. Så i natt tror jeg vi må låse døra inn til soverommet, så vi faktisk kan sove en hel natt i strekk. Hunden kommer vel til å få sjokk, men nå er grensen nådd. Til og med for meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så kommer vi til nåtiden, der han ligger på kontoroet (ironisk nok i sengen) og ser helt uskyldig ut. Tror natt-aktivitetene tok på.


Ellers sto jeg opp relativt tidlig i dag, laget meg en kopp med kaffe og har jobbet siden 8. Jeg syns egentlig det er best å starte arbeidsdagen klokken 6, men det får vente til i morgen. På planen i dag står mye mer jobbing, reise å hilse på nurket i stallen,  gå tur med Terror, reparere en verdifull harddisk, rense dekken, handle mat og muligens lage middag. Nevnte jeg hvor deilig det er å være fleksibel gjennom hele dagen? Jeg kan være med dyrene når det er lyst og jobbe på kontoret på kvelden. Howie har nemlig kjøpt seg den nye versjonen av Call of Duty, så han ser jeg vel ikke noe til før neste uke ♥

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mumford, Troon

Hjemmekontor

Hjemmekontor, det er som musikk i mine ører. Jeg sitter nå med tente lys og en sovende hund siden av meg. Jeg har allerede vært i stallen der Rebel har fått klikket i fra seg på beite og boksen er klargjort for kvelden. Hver tirsdag blir han leid ut til ei dame som heter Gillian, så jeg reiste hjem tidlig for å jobbe. Han er i de tryggeste hender og blir behandlet som en prins hver gang. Jeg har også gått tur med Mumford, Howie, Gavin og hans nye valp Heidi – en fantastisk skjønn Golden Retriver som knappe har fyllt 3 måneder.. Smelt. De lekesloss under hele turen så jeg tror kjæreste Mumford sover helt til i morgen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA