Pregnancy

Da var nyheten ute

March 21, 2019

Herregud, det har vœrt så vanskelig å holde dette hemmelig. Det gikk relativt greit for folk jeg aldri så, men både jobben og jentene på stallen fikk vite det kjempetidlig. Jeg har vœrt så uendelig dårlig i mange uker og har enda ikke holdt ut en hel uke på jobben uten fravœr. Det var oppkast fra morgen til kveld, helt ut av det blå, og opptil flere ganger skjedde det når jeg var ute blandt folk. Det er vanskelig å forklare men kroppen ga meg ikke nok tid til å fordøye hvor dårlig jeg var, så jeg kunne sette meg i bilen eller gå tur med Mumford også plutselig kastet jeg opp. Jeg har aldri vœrt borti lignende og håper jeg aldri kjenner på dette igjen. Jeg sverget til høyere makter at jeg aldri i mitt liv kom igjen til å bli gravid, og fattet overhodet ikke hvordan kvinner kunne gå igjennom dette flere ganger.


Det var derfor jeg nevnte tvillinger ganske tidlig, både til Howie og de på jobben. I mine øyne var det eneste forklaringen på hvorfor jeg var som jeg var. Jeg sa det til og med på første ultralyd, og et minutt senere viste det seg at jeg hadde rett.

Jeg gråt. Herregud som jeg gråt.

Selv om jeg følte det på meg, ble jeg like sjokkert som både jordmor og Howie. Som forøvrig satt og glana i skjermen med to store tinntallerkner. Helt til han så på meg og sa – Du hadde rett hele tiden.

Da vi satt ute på ventevœrelse var det tanker jeg ikke husker. Vi bare satt der med bilde av to fostre og kikket rundt på resten av gjengen som kun hadde ét bilde i hånden. Og der satt vi med en remse med ti bilder, og en veldig fin forklaring på min kvalme… Da vi kom inn igjen til jordmor fikk vi beskjed om å reise på et nytt sykehus i nœrheten hvor de spesialiserer seg på multiples, og fikk ny time en uke senere. Deretter kom det mye info på tabletter jeg måtte da, at jeg måtte ringe sykehuset neste gang jeg var dårlig og hvor mye vann jeg måtte drikke. Resten fikk Howie med seg, for da forsvant all sunn fornuft og jeg satt der og bare kikket i veggen, og så for meg selv rusle rundt i Troon med sånn dobbel vogn…

Og nå har vi vœrt på enda en ultralyd, bilder og målinger har blitt sent til Edinburgh med positive resultater og graviditeten er offentliggjort, selv om det er et risikosvangerskap. Jeg har blitt mye bedre, og det er i dag 7 dager siden jeg kastet opp sist. Jeg rir fortsatt de dagene jeg klarer, men matlysten er på bunn. Jeg blir veldig fort sliten og er kald hele tiden. Ellers har vi det veldig bra <3

    EnglishNorsk bokmål