Instagram

Lifestyle

Glemmer at jeg har en blogg

May 4, 2016

Jeg sitter i sofaen, ser på MasterChef og har for første gang på èn uke ladet macen. Den har ligget død i vesken min siden forrige onsdag, (derfor all mobilbloggingen) men i dag tok jeg til motet, og ladet den! Grunnen til modigheten er en mail jeg fikk i går ettermiddag, hvor jeg spurt om jeg kunne lage en hand-out til en konferanse 10. mai.. Jeg trodde først det sto Juni, så tok det med knusende ro, helt til jeg innså at det er om 6 dager. Og jeg vet det tok 5 arbeidsdager å ferdigjøre den hos printeren sist gang. Så litt pæn kan man si, men jeg fikk laget den i kveld og må ringe FM Litho i morgen for å be om en litt kjappere løsning denne gangen – kryss fingerene for meg!
Så når det var gjort tenkte jeg å lese noen blogger, sånn som Ida Wulff og Nellie Berntsson. Så kom jeg på at jeg skriver min egen blogg og fikk akutt dårlig samvittighet for dårlig oppdatering de siste dagene. Så her sitter jeg, uten så mye morsomt å dele, men med dårlig samvittighet.

Det har vært noen merkelig dager. Howie kom hjem fra utdrikningslag søndag kveld og var like hanglete i formen som en nyfødt kalv. Han har jobbet hver dag siden og er nå på sin siste nattevakt med man-flu herjende. Neida, jeg tror faktisk han er ganske dårlig. Immunforsvaret sa hejdå da han tok den første ølen og etter det har det gått nedover. Han får heller ikke sovet ut i morgen tidlig, da han må ha bilen (min) på verksted og må først kjøre meg til stallen OG jobb først. Nå fikk jeg dårlig samvittighet for det også….

Ellers skal jeg bytte stall, etter èt år hos Muirmill. Det er på så mange måter veldig vemodig. Jeg har hatt det helt fantastisk der – mitt andre hjem på så mange måter. Truffet så mange fine mennesker, og ikke minst truffet Rebel. Men nå føler jeg det på tide å negradere litt, spare litt mer penger og ha litt mer frihet. Jeg har følt den siste tiden jeg bruker mer tid på å rydde opp etter meg, enn tiden med hesten min. Leietauene må snurres opp til perfeksjon, høvene må skrapes før de går ut av boksen, koste unna stallgangen før og etter man rir, trille høynet i trillebår, passe på så ikke flisa flyr ut av trillebåren. osv osv. Det har blitt et ork og jeg er ferdig med å gå på tå-hev. Selv om jeg er over gjennomsnittlig ryddig har det nå blitt en pest, og man er redd for å få navnet sitt på tavla. Jeg er 28 år, med interesse for hest. Back til basic med andre ord – og jeg gleder meg. Da kan jeg ta med Mumfen i stallen også, uten bånd.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA