Glasgow Troon

Midlife Crisis – one year on

February 12, 2016

Jeg kikket meg gjennom arkivet for noen dager siden (gleden ved å skrive web-log)  og kom over dette innlegget postet 12 Februar 2015.  Jeg smilte fra meg gjennom teksten og innså hvor relevant alt ble ♥


Okey, jeg angrer så gæli! Jeg er 26 år gammel, hopper fra et fjell der jeg står 40 år gammel, og tar meg i mot. H.e.r.r.e.g.u.d hva er det jeg har gjort? Jeg skal flytte i fra Glasgow. Fra byen min. Som jeg endelig har blitt vant til og som jeg liker så godt … Og alt dette for hund og hest? Håper virkelig det er verdt det!

Jeg er i en skikkelig tidlig midtlivskrise, der jeg vil være Carrie ene dagen og leke farmville den andre. Klarer IKKE å bestemme meg for om jeg vil være fashionista eller stå med et møkkagreip i hånda. At det går ann å være så hinsides schizofren. Ene dagen svir jeg av penger på klær jeg ikke trenger (men som gjør meg så lykkelig at jeg selv går god for det) og den andre dagen lager jeg en egen konto i Odal Sparebank som heter hest. Assa, really? For er det noe jeg er, så er det impulsiv. Det er jeg kjent for. Jeg ville så gjerne bo på landet etter at jeg jeg begynte å lese bloggen til dama til Kjelling, for hun har nemlig to hester hun kan ri hver dag. Og det hadde jeg også skikkelig lyst til. Så da overtalte jeg Howie til å kjøpe hus i ingemansland. Som vi fikk. Som vi må bo i.

La meg puste litt.

Glasgow er kun 30 minutter unna, og nettbutikkene har døgnåpent. Det er stall i nærheten og bil skal det bli. Jeg skal få kontor så jeg kan jobbe hjemmefra, i huset vi skal pusse opp sammen. Jeg har jo ingenting å klage over, annet en Ms Cooper her hater forandringer. Hvordan dette eskalerte vet jeg ikke, jeg ville egentlig bare skrive at jeg freaker ut og at jeg ikke vil bli voksen. Jeg vil gå ut å spise middag impulsivt, ha Waitrose i kjelleren, høre ambulansenen overdøve alle skypesamtalene hjem. Men så mangler jeg det viktigste – Venner. Jeg har (og takk Gud for det) Frankie i nærheten, men ellers bor resten av flokken i Prestwick. Så mulig jeg er dritlei av å være både vennelaus og asosial. En ting er å handle klær, men det er jo pokker ingen som ser dem? Igjen, sporer heeelt av. Sorry for det. Her kommer bilder fra gårsdagen. Howie og jeg spiste på Brel istedenfor, en litt tidlig valentines-feiring. Kan ikke se for meg at vi hadde spiset ute på en lørdag i utgangspunktet. I alle fall ikke på kjærlighetensdag i tillegg.


Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, February, 2015

Ahston Lane, Glasgow, Brel, Byres Road, dinner, seabass, February, 2015

Ootd, fashionista, streetstyle, style, fashion?,

Ootd, fashionista, streetstyle, style, fashion?,

I looked through my archive a few days ago (oh the joy of writing a blog) and I came past this post from February 12, 2015. I had a smile on my face through the whole text realizing how relevant it all is ♥


 

Okey, I regret it so badly! I am 26 years old – jumping from a mountain where myself as 40 years old is there to catch me. What have I done? We are moving from Glasgow, from the town that now feels like home.  I finally feel settled and then we are moving to Ayrshire… all for dogs and horses? I hope it´s really worth it.

I´m in a proper early midlife crisis, where I want to be Carrie one day and play Farmville the other. I can not decide whether to be a fashionista or pick droppings with a fork. How can anyone be so torn between two dreams so different from on another? One day can happily burn of money on clothes I don´t need (but it makes me happy so I tell myself its OK) and the other day I create a new account named Horses.

I am fairly known for being impulsive, so after following a Norwegian blogger with two horses, the idea became a good one. I convinced Howie to buy a house in the country, which we got, which we now have to live in.

I need to breath and think positive. Glasgow is only 30 minutes away, and online shopping is open 24/7. I googled the area and could see a few yards, a car is needed and a office is a fact. I have nothing to complain about apart from the fact that I HATE changes. How this escalated I don´t know but I am freaking out. I don´t want to grow up. I want to go out for meals when we want, keep Waitrose on the ground floor, listening to the sirens through the window.

_MG_9211 copy

But I am lacking what I appreciate the most in life – friends. I have (thankfully) Frankie nearby, but apart from her, the herd lives around Prestwick. I am bored of being anti social and lonely planet. Whats the point of having all this when I have no-one to share it with. Apart from Howie, who treated me to a lovely meal pre-valentines. As we don´t do that sort of stuff.

 

    EnglishNorsk bokmål