Livet med hest

Når du får motorveien stengt en fredag ettermiddag

Det var jo dette innlegget jeg skulle skrevet først, egentlig tidlig forrige uke. Men så skjedde det litt av hvært og hodet satt ikke riktig skrudd fast. Jeg hadde til og med forhåndskrevet et innlegg som skulle publiseres fredag ettermiddag, på vei til Edinburgh. Jeg tror jeg skrev om hvor organisert jeg var, at alt var pakket, hesten var ren og pen og vi var superklare for en fin familie helg med hund og hest…

Takk og lov at jeg ikke publiserte det innlegget, for vi hadde ikke kjørt lenger en 30 minutter før lastebilen koker og vi klarer så vidt å komme oss på siden av motorveien. Vi ringte utleierne som skulle komme med en gang og jeg tok meg friheten til å sjekke om hesten hadde det greit. Gav han gulerøtter, litt kos, og lukket vinduet for all trafikken. På vei ut ser jeg en politibil og politimenn som snakker med Howie. Ble forklart at vi ikke kunne parkere her da det var farlig for annen trafikk. Jeg hadde lyst til å være litt ufin men forklarte veldig godt at vi  ikke hadde stoppet med vilje og ville helst sett av vi kunne kjøre videre på stevne. Han foreslo vi ble kjørt på verksted, men var intetanende om Rebel som sto bak. “It seems like we have a problem here”, klarte han å presse ut og jeg gav han nesten stående applaus. I tiden frem til utleirne kom med verktøy var de under panseret i 30 minutter og brukte all vannet vi hadde med oss. Det viste seg å være hull på slangen så det var lite vi fikk gjort før vi fikk mer hjelp.

Vi ventet i bilen våres mens konstablene ventet i sin. Redningen kom etter nye 30 minutter, med verktøy, en Land Rover og splitter ny hestehenger. De gjorde alt de kunne med det de hadde,men fant fort ut at bilen måtte på verksted. De sa jeg måtte flytte hesten på hengeren og ta den videre, noe jeg ble lettet for å høre. Helt til jeg regnet ut to pluss to og så for meg Rebel galoppere midt i trafikken… Jeg nektet plent å ta ut Rebel, og politiet måtte tilkalle ekstra hjelp for å stenge av motorveien… En patrulje på toppen av bakken, og en ved oss. “The last car passing is Mini”, får vi beskjed om gjennom radioen. Og når den lille bilen tutet forbi ble det helt stille. Jeg tok ut Rebel fra lastebilen og bort til hengeren, som han absolutt ikke ville inn i… Vi prøvde med mat, longeringsline og det vi hadde tilgjengelig. Helt til jeg ble så oppgitt at jeg klasket han på rompa og han skvatt inn.  Da åpnet de veien og vi kjørte til Edinburgh i en Land Rover… To timer senere enn antatt.

Jada, så vi var på Twitter og radioen, og var årsaken for kø hjem en fredagsettermiddag. Man har ikke levd før man får motorveien stengt, ler Howie, vel vitende om hva som skulle skje dagen etterpå. Jeg syns han tok det fint ser du…