Eventing

Når ikke alt går etter planen.

Akkurat når du tror du er kjempeflink, har en hest sendt fra himmelen og alt bare har klaffet skikkelig flere uker på rad, så kommer det en dag hvor realiteten er noe helt annet. I går gikk det skikkelig til dundas, om jeg kan si det selv. Jeg rei ikke hverken fredag eller lørdag, sa i går var det bare kaos fra start til slutt. Dressuren startet rett for 2, og sprangen var ikke før klokken 5. De tre timene i mellom mister man all gnisten og har mest lyst til å reise hjem…

Jeg tok videre 41.3 i dressuren og for å være helt ærlig begynner jeg å bli så veldig lei av å ligge på 40. Jeg VIL ned minst 10 poeng, og jobber så hardt for dette, men poengene uteblir. Greit nok, hadde jeg startet en 80cm klasse, så hadde dressuren blitt blitt bedre, men jeg vil være god i 100cm – helst i alle tre fasene. Så med 41.3 i dressur, plukket jeg like greit opp 8 feilpoeng i sprangen, og hadde et stopp i terrenget.

Det skal sies at jeg nesten falt av under oppvarmingen i sprangen, og at hesten var litt koko generelt, men et stopp? Det er jeg virkelig, overhodet ikke fornøyd med. Jeg tar dressuren og sprangen med en klype salt, men er veldig overrasket over et stopp. Det er tredje gangen han stopper, og ALLE gangene har det vært på akkurat samme hinderet – et lite hvitt hus i en kombinasjon med et steg i mellom.

Så jeg prøver å ta med meg lærdom fra i går, og har ridetime både onsdag og torsdag, dressur og sprang. Jeg er mindre irritert i dag, kan jo ikke være langsint for evig, men i går var jeg skikkelig skuffet. Det eneste som hjalp var at jeg var dritdårlig i alle grenene, så det var perfekt timing for et stop og to riv. Så akkurat i det jeg trodde jeg hadde feltrittet under kontrol skjer dette. Lærdom til neste gang.