Lifestyle

Oppslukt

November 26, 2014

Som flere dere har fått med dere (etter X antall innlegg på facebook) har våres kjære Linn giftet seg med Faz. Jeg følte meg veldig heldig som fikk ta del i den store dagen, og ikke minst være deres “fotograf.” Jeg har på ingen måte noen erfaring fra bryllupsfotografering, annet enn å gi kamera mitt vekk på selve festen, for å så finne gode blinkskudd.

Det at hun gav meg den tilliten er veldig stor og jeg håper jeg sto til forventningene.

_MG_0994 copy

_MG_1012 copy

_MG_1304

_MG_1390 copy

_MG_1455 copy

For flere bilder, gå til portfolioen min her 🙂


 

Ellers har jeg kommet meg til hektene igjen, og vi er halvveis i uka. I kveld skal jeg på stand-up, og må late som jeg syns det er morsomt. Det ER helt sikkert det, men jeg skjønner jo ikke kvekket av hva som blir sagt. Smil og vink jenter, smil og vink.
I morgene er det SWAG-night og christmas marked her i byen. Ergo for mye mat og drikke, og på lørdag skal jeg ut med Laura fra jobben.
..
For noen er dette helt sikkert vanlig prosedyre, men jeg blir da helt skutt av denna fartinga (haha, det er et morsomt ord nå) men jeg har som lovet å ikke klage over full timeplan. Her er det bare å knipe at auga og håpe på det beste.

Ellers lurer jeg på om jeg skal sette på meg en stein og filosofere. I det siste har dette holdt meg våken om nettene og trøtt om dagen. Det å lure på menneskets eksistens og hvorfor vi lever. Noe sier meg at jeg nesten har bodd for lenge med Howie, og alle dokumentarene om universet gjør meg en smule gal.
Men er det ikke rart? Hvorfor lever vi? Hva er grunnen? Har vi blitt til for å stå opp klokken 7, gå på jobb klokken 9, komme hjem klokken 5 og se på tv til 11? Satt veldig på spissen så er det dèt vi gjør. Jeg føler ikke jeg gjør noe nyttig, at jeg ikke spiller en stor nok rolle i samfunnet. At min plass på jorden er så irrelevant at det er helt latterlig.
Jeg kom til å nevne dette for Howie og han sa at hans verden ville rast sammen om jeg ikke var til. Assa, takk for det, men jeg har ikke selvmordstanker her. Jeg er bare så utrolig fascinert over hva som holder oss gående. Er det kjærligheten da, til familie, venner og kjæresten som er sterkest av alt? For det kan jeg faktisk leve med.

    EnglishNorsk bokmål