Life with Rebel

Ridetime med Caroline

April 30, 2019

I går hadde jeg ridetime med Caroline Patterson, en instruktør som også er dressurdommer. Vi hadde en kort samtale før vi startet, hvor vi snakket om store mål og delmål. Jeg føler Rebel er på riktig vei og at jeg rir mye bedre alene enn noen gang, men jeg vil fortsatt ha hjelp til å klatre enda et nivå. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke rir feltritt før neste år, og jeg har laget meg en liten plan:

I første omgang rir jeg så lenge jeg klarer og kroppen samarbeider. Jeg er allerede 5 måneder på vei og vet det kommer en dag hvor jeg trenger hjelp. Fram til da ønsker jeg å fortsette som før, med to ridetimer i måneden og holde oss til ukeplanen som jeg føler er veldig solid! Med andre ord: ingen forandringer enda.

Den dagen kroppen sier stopp reiser Rebel til Vicky. Hun kjenner han veldig godt og Rebel har tidligere stått oppstallet der. Hun kommer til å ri han like variert som meg og Kayleigh fortsetter å ri han som tidligere. Det gir meg tid til å slappe av, føde, og ta meg av to små troll. Det er veldig naivt og tro at jeg kan ri med det første. Ikke bare fordi jeg ikke vet hva slags fødsel som venter meg men tiden strekker nok ikke til.

Dagen jeg føler meg klar (håper på Oktober/November) kommer han hjem til meg igjen og jeg begynner sakte men sikkert med opptreningen. Her kommer det til å bli mye Trial and Error, men jeg har god støtte fra familie, Howie og venner. Jeg kan offisielt begynne med sprangtreningen og håper på to ridetimer i måneden. En sprang og en dressur.

Forgandenny i April blir våres første stevne hvor vi starter 100 cm, deretter blir det Frenchfield i 105 cm og Novice dressurtest, før vi slår på den ultimate stortromma med Novice på Floors i midten av May. Floors er stedet! Det er mitt favorittstevne, verdens fineste bane og verdens hyggeligste folk! Det passer helt supert å nå målet akkurat der!

Men tilbake til virkeligheten… vi er IKKE der enda. Det er uendelig mye jobb foran meg, men jeg har over 12 måneder igjen og mange folk som vil hjelpe! Jeg skynder meg veldig langsomt og håper på en skadefri vinter med mye trening, frisk kropp og friske tvillinger! For et liv jeg lever! Er det mulig å være så heldig 💙💖

Pregancy

En av hver

April 29, 2019

Hvilket bilde velger man til et slikt innlegg? Dette er det mest nøytrale jeg har tatt denne uken, gaten bak våres på vei til en vanlig rusletur med Mumford. En helt vanlig dag.

Dagen i dag har i midlertidig ikke vært vanlig. Vi har vært på sykehuset i Kilmarnock, tvillingsavdelingen hvor de ventet 15 andre kommende tvillingmødre i dag. Rart å tenke på fordi jeg har følt meg litt alene, men det var så godt å vite de har peiling og god erfaring! Veldig trygt! Alt ser bra ut med begge to, men den ene ville virkelig ikke vise seg fram i dag så jeg må tilbake om to uker for å sjekke på nytt.

Vi valgte også å vite kjønnet og akkurat når du tror du ikke kan være mer heldig, så ser det ut som en gutt og ei jente 💙💗 herregud det var en veldig merkelig følelse. Men for å være dønn ærlig tror jeg er sånn for alle, uansett hva slags kjønn det er. Det blir bare mer virkelig. Vanskelig å sette ord på det.

Så vi kan jo nå tenke på navn, og snart kjøpe inn litt ting og tang. Der stresser vi virkelig ikke, men det hadde kanskje vært koselig å kjøpt et plagg eller to 🥰

Lifestyle

Hjemme Alene

April 27, 2019

For det første: herregud så deilig det er med helg. Det er verdt å jobbe mandag til fredag bare for å elske følelsen av lørdager! Ingenting som slår!

Howie har reist hjem til Colchester i helgen for å være med på en dåp til ei jente han er fadder til (smelt). Jeg bestemte meg for å være hjemme med dyrene og samle det lille jeg har av energi før en ny uke starter. Det er veldig uvant å bli sliten av hverdagslige ting, men når klokka slår ni så sover jeg uansett hvor jeg er. Hvis dere legger på en flytur og reise i tillegg er jeg sengeliggende klokken syv. Og da blir litt av poenget borte.

Han kommer tilbake i morgen så jeg utnytter timene alene til det fulle! Jeg har sett alt av Kentucky 3 days Event, spist uendelig mengder med jordbær og Nutella, ikke vasket, støvsugd eller hengt opp klær, og vært i stallen aaaaalt for lenge uten dårlig samvittighet. Men Mumford selvsagt ❤️

Nå ligger jeg på sofaen og ser på Jurassic Park og funderer på om jeg skal ta en bad. Herregud så deilig det er å være lat! Dette hadde aldri skjedd for noen måneder siden (og regner med det blir lenge til neste gang), så utnytter det til det fulle! I morgen har jeg venninner som ønsker hjelp til både dressur og sprang, og selv om jeg føler meg like ubrukelig som resten av oss er det veldig koselig at de vil ha hjelp!

Så er det bare å vente på at denne kjekkasen kommer hjem! På mandag skal vi på sykehuset for å sjekke om alt står bra til, se på tredje episode av Game of Thrones OG på ridetime halv 7. Stakkars, han vet ikke hva som er i ferd med å skje, men jeg forbereder han sakte men sikkert på to troll som vil ha hver sin ponni….

Life with Rebel

Neste års farger

April 26, 2019

Da jeg startet med feltritt i 2017 tok jeg fargevalget helt seriøst. Valget falt til slutt på mørk, – og lyseblå. Det ble topp, hjelmtrekk, hjelm og sjabrak som matchet hverandre til de grader. Nå er jeg derimot ganske lei av fargene og angrer bitter på at jeg kjøpte blå (!!!) hjelm.


Så løsningen er jo selvfølgelig å bytte farger for neste sesong og selge unna det jeg allerede har 😇 Fargene blir Khaki og lysegrå, med svart hjem og trekk. Helt ærlig er jeg litt over “pom pom” stadiet og vil ha noe enklere. Og selv om jeg ikke kan starte før neste år har jeg allerede gått til innkjøp av både ridebukser og topp! Kall meg gjerne gal, for ingenting passer akkurat nå, men det var akkurat det jeg så etter.
Nå gjenstår det bare en ny ridehjelm og sjabrak, men det blir ikke utsolgt så vi har god tid!

Herregud som jeg gleder meg til neste år. Jeg har en stor drøm å klatre opp til 1*, eller Novice, som det heter her. Vi var så nærme i fjor med flere feilfrie runder i 100cm, men så var sesongen over og “plutselig” ble jeg gravid… så jeg legger all min tid i dressuren nå, og bruker vinteren på sprangtimer, så håper jeg i løpet av neste sommer jeg rir på et nivå høyere!

Life with Rebel Lifestyle

En liten update

April 24, 2019

God morgen til alle dere hjemme!

Her har oppdateringen vært ikke-eksisterende, og det har vært kjempedeilig. Aldri før har jeg hatt mindre lyst til å dele, – og være, på sosiale medier. Jeg syns Instagram er helt uendelig kjedelig og blir kvalm av å se på profilen min. Det har blitt et uendelig jag av å være perfekt, dandere bilder, redigere bakgrunn, kule titler og enda flere følgere. En dag scrollet jeg gjennom feeden, og historien til 100 folk som deler konserter (!), mat, sminke, tusen bilder av en flyplass osv osv. Og herregud så kjedelig det var! Jeg krysset meg ut og bannet over en kjedelig vennekrets. Men… de er ikke kjedelige venner, men de deler kjedelige ting. Og jeg har fått så nok!

Så Instagram er lagt på hylla, Facebook blir brukt bittelitt, og Snapchat kan jeg fortsatt leve med. Men derfor passer det helt ypperlig å skrive litt her igjen. Jeg har absolutt ingen følgere, og det føles helt fantastisk!

Så her kommer en liten oppdatering fra vakre Skottland.

Det har blitt vår, magen vokser fortsatt, jeg er ikke lenger syk, alle er friske og det er travelt på jobben. Alt er egentlig kjempefint akkurat nå, sett bort i fra at jeg har valgt å avstå fra feltritt denne sesongen, og det er det absolutt verste med å være gravid. Jeg savner ikke alkohol, rødt kjøtt, klærne eller overskudd på kvelden. Men herregud så vondt det gjør å ikke ri feltritt.

Heldigvis har jeg overtalt Kayleigh til å overta tøylene denne sesongen og i helgen var sesongens første stevne unnagjort! Jeg kjørte, hjalp, gav råd, og spiste hamburger. Solen sto høyt på himmelen hele dagen og hun avsluttet stevne med 46 feil – og det holdt til en niende plass 🤩 herregud så stolt jeg var. Rebel sitt første stevne utendørs, på gress, og i bedre form en noensinne. Det blir dessverre ikke mange stevnene dette året, så vi tar med oss tilbakemeldingene fra dressuren og jobber oss oppover til neste stevne i juni.

Pregnancy

Da var nyheten ute

March 21, 2019

Herregud, det har vœrt så vanskelig å holde dette hemmelig. Det gikk relativt greit for folk jeg aldri så, men både jobben og jentene på stallen fikk vite det kjempetidlig. Jeg har vœrt så uendelig dårlig i mange uker og har enda ikke holdt ut en hel uke på jobben uten fravœr. Det var oppkast fra morgen til kveld, helt ut av det blå, og opptil flere ganger skjedde det når jeg var ute blandt folk. Det er vanskelig å forklare men kroppen ga meg ikke nok tid til å fordøye hvor dårlig jeg var, så jeg kunne sette meg i bilen eller gå tur med Mumford også plutselig kastet jeg opp. Jeg har aldri vœrt borti lignende og håper jeg aldri kjenner på dette igjen. Jeg sverget til høyere makter at jeg aldri i mitt liv kom igjen til å bli gravid, og fattet overhodet ikke hvordan kvinner kunne gå igjennom dette flere ganger.


Det var derfor jeg nevnte tvillinger ganske tidlig, både til Howie og de på jobben. I mine øyne var det eneste forklaringen på hvorfor jeg var som jeg var. Jeg sa det til og med på første ultralyd, og et minutt senere viste det seg at jeg hadde rett.

Jeg gråt. Herregud som jeg gråt.

Selv om jeg følte det på meg, ble jeg like sjokkert som både jordmor og Howie. Som forøvrig satt og glana i skjermen med to store tinntallerkner. Helt til han så på meg og sa – Du hadde rett hele tiden.

Da vi satt ute på ventevœrelse var det tanker jeg ikke husker. Vi bare satt der med bilde av to fostre og kikket rundt på resten av gjengen som kun hadde ét bilde i hånden. Og der satt vi med en remse med ti bilder, og en veldig fin forklaring på min kvalme… Da vi kom inn igjen til jordmor fikk vi beskjed om å reise på et nytt sykehus i nœrheten hvor de spesialiserer seg på multiples, og fikk ny time en uke senere. Deretter kom det mye info på tabletter jeg måtte da, at jeg måtte ringe sykehuset neste gang jeg var dårlig og hvor mye vann jeg måtte drikke. Resten fikk Howie med seg, for da forsvant all sunn fornuft og jeg satt der og bare kikket i veggen, og så for meg selv rusle rundt i Troon med sånn dobbel vogn…

Og nå har vi vœrt på enda en ultralyd, bilder og målinger har blitt sent til Edinburgh med positive resultater og graviditeten er offentliggjort, selv om det er et risikosvangerskap. Jeg har blitt mye bedre, og det er i dag 7 dager siden jeg kastet opp sist. Jeg rir fortsatt de dagene jeg klarer, men matlysten er på bunn. Jeg blir veldig fort sliten og er kald hele tiden. Ellers har vi det veldig bra <3

EnglishNorsk bokmål