Life with Rebel

Rebels treatment

February 10, 2016

Da har jeg endelig satt meg ned i sofaen etter en velfortjent full dag. Rebel fikk sin første behandling og det var like vondt som forventet. Vondt i den forstand at han har gått lenge med smerter, men som flokkdyr flest, ikke gitt tegn til sådan. Hun var en helt fantastisk fysioterapaut, Andrea, og jeg var helt hypnotisert fra start til slutt. Hun startet med å klemme på triggerpunkter i nakken, deretter over ryggen og tilslutt baken. Han svarte på hvert klem for deretter å sovne stående mens hun trykket i vei. Når han våknet til liv sto han så strukket at jeg trodde han skulle gå i bakken, men han bare dyttet rumpa i hennes retning og hun fortsatte ved ørene, hodet og bøyde hodet hans i fantastiske vinkler. Han gjorde alt, noe med litt motstand, men hun beroliget han med gode ord. Når vi var ferdig så jeg allerede forskjell. Nakken hadde fyllt seg ut og alt virket mykere. Hun forklarte at kroppsdelene hans ikke har koordinert seg på en veldig lang tid og han mangler mye muskelmasse. Jeg fikk beskjed om å leie han i morgen og ri vanlig deretter. Huskeregelen er oppvarming og uttøyning – ikke noe i mellom. Ei heller hoppe noe før neste behandling som vil finne sted om 4 uker. Da lovet hun meg en hest som hoppet i høyden og ikke i lengden, som hun allerede antok Rebel gjorde. IMG_9650
Nå kan dere si hva dere ønsker om alternativ behandling, men glem ei at de er idrettsutøvere som gjør ting hver dag mot deres egen natur. Hester er aldri ment for å bli ridd, og her sitter vi hver dag og ber dem vennlighet og mirakler. Jeg vet med hånden på hertet ikke om dette har virket på Rebel enda, men jeg skal ri han på fredag og håper så inderlig han søker etter bakken, som det heter i hesteverden.

Rebel_stevne_muirmill_Equestrian


Ellers jeg vært på jobb i dag og skulle ri en kastanjebrun (varsellampene burde ringt allerede nå) i ridehallen, forså skritte den rundt gårdsplassen. Der ute bukket den så høyt, at jeg var på vei ned, da den bukket igjen og møtte meg på veien opp. Jeg trodde helt seriøst at kjeven min var brukket. Det gjorde vondt fra det venste øret helt under haken, og jeg klarte så vidt å holde munnen åpen for å puste. Når den sto med alle fire beinapå jorda fikk jeg karet meg av, men gråt allerede i sinne, fordi jeg hadde så hinsides vondt i ansiktet og fordi jeg var litt i sjokk. Folk kom bort for å se på ansiktet mitt fordi dem trodde det var knust. Så her har jeg spist suppe i hele dag, og hadde ikke klart å plystre om noen hadde gitt meg tusen kroner.

Rebel had his first physio treatment today, and it was as bad as I thought. He was so well behaved but lack so much muscles in his back that loads of work needs doing. She said it has happened over a very long period of time, but since they live as a herd they will never show weakness until it becomes impossible to hide it. She told me his been ridden with draw reins, hence his bump at the button of his neck. She pressed all the trigger points from ears to tale and Rebel showed her what he thought if each specific area. Then he practically fell a sleep, and woke up stretching his body like I have never seen before. He just stood there, long as a sausage dog, waiting for the pain to leave his body. When she was done I could see the difference in his neck. It looked so soft and filled out, if that makes sense.

Next treatment is not until 4 weeks time, and I can not jump until then. I basically need to warm him up and cool him down, plus loads of exercises in-hand. We have a long way to go, but I am glad first treatment is done and dusted.

    EnglishNorsk bokmål