Life with Rebel

Stevnedag

December 5, 2015

Jeg har gledet meg til denne dagen i en hel uke. Stevne på Muirmill, Categori 2, som startet på 85 cm. Jeg meldte meg kun opp i første klasse, med mål om en kontrollert runde etter fallet sist stevne. Det ble min tur, og kom meg over et eneste hinder før han stoppet på nummer 2. Jeg kjenner jeg blir irritert bare av å skrive om det. Jeg burde ridd bedre, gitt han bedre selvtillit, men det var for sent. Jeg kom over igjen og han fløy resten som ingenting. Jeg ville derfor ikke avslutte med et stopp og var derfor idiot nok til å melde meg på i 90 cm. Da jeg gikk banen fikk jeg 18 skritt mellom hinder 7 og 8. Man gir to skritt til landing, to skritt til avsatsning og 4 skritt for hvert hestesteg. Så regnestykket gikk ikke opp. 2 + 4 + 4 + 4 + 4. Det burde vært 2 + 4 + 4 + 4 + 4 + 2. Så da hadde jeg to valg. Ri meget godt fremover og satse på tre lange steg, eller holde tilbake for 4 korte. Vet dere hva jeg gjorde? INGEN VERDENS TING. Jeg satt som en potetsekk og håpet på det beste. Og hvis dere tok tid til å forstå tallene så kom jeg så feil inn som overhodet mulig og Rebel smatt unna til høyere. Jeg så bakken komme nærmere og nærmere, men jeg satt fortsatt på og fikk hoppet igjen. Da fløy han over og jeg fullførte resten av banen.

Så jeg kan si med fornøyd med hesten, som nok en gang beviser at han er kapabel nok til å hoppe British Novice, men jeg er utrolig irritert over egen innsats som potetsekk. Man får det ikke gratis dere, så får bare øve på avstander og hvordan jeg kan ri dem bedre.


Nå er det lørdag for min del. Vi har ryddet i nesten hele dag, tegnet på gulv og vegger, så alt er klar til elektrikeren kommer på mandag. Hunden sover i vinduskarmen og E.T. ruller i bakgrunnen. For en velstand.

    EnglishNorsk bokmål