Instagram

Life with Rebel

The accident

April 6, 2015

I går var det duket for stevne på Muirmill, senior cat. 1. Jeg startet den første og andre klassen, 70 og 80 cm. Banen hadde mange hinderet og brutte linjer, med kort avstand mellom hindrene. Hvilket betyr at Rebel og jeg ikke helt rakk å samle oss før neste hinder. I 70 klassen kom vi fint på de to første hindrene men heeeelt skeivt inn på nummer tre, så han skvatt til siden. Jeg tok en liten runde og han hoppet alt etter det. Vi var de kjappeste med 4 feil så fikk 6. plassen og en liten rosett. Jeg ELSKER å motta rosett på Rebel for det har han ikke så mange av *foråsidetsånn*

Jeg tok sjansen på a starte 80 siden jeg kan ta det fulle ansvaret for feilen i den første klassen. Jeg lærte første gangen, men etter kombinasjonen 4A – B var det brutt linje rett til nr 5. Han hadde så mye fart at jeg måtte bremse noe kollosalt for å ikke krasje i hinderet. Så han ble dritsur for at jeg holdt han igjen, stoppet på hinderet og bukket i en volte for å demonstrere. Selv om jeg ikke har ridd han så lenge var det ikke noen overraskelse så jeg strakk ut beina, løftet rumpa fra salen og lot han bukke ferdig. Da var jeg allerede så forbanna over oppførselen hans at jeg klemte han gjennom resten av banen. Han tok hintet tydeligvis for etter det fløy han over som et flyvende teppe. Hvorfor kunne han bare ikke gjøre det med en gang?

Så det ble ingen plassering  i 80, men vi kom oss igjennom og sier oss fornøyd med det. Trust me, den dagen vi blir plassert kommer jeg til å gråte av glede.

Processed with VSCOcam with t1 preset

Sååå har det seg sånn da, at jeg ikke bare rir Rebel om dagen, men også Odin. Eieren hans Jackie har fått steg i øye, mistet typ 5 mm og har vært halvblind i ei grei uke nå. Så jeg hjulpet henne så godt jeg kan, og ridd han 4 dager i strekk. Han er en stor kontrast til Rebel, seig som seigmenn og ikke så himla arbeidsvillig.  Jeg har lært han må ris i alle gangarter før han setter inn støtet, så etter Howie kom for å se på skulle jeg fatte venstregallop. Han sparket litt i fra seg (as you do) men skvatt av en lastebil som sto parkert like ved banen. Så plutselig hadde jeg ikke noen hest under meg og bakken var et faktum. I de to sekundene det tok å lande tenkte jeg bare på mamma, Cindy og x-antall operasjoner hun har hatt etter ulykken for 13 år siden. Så der lå jeg da og kavet i sanden mens Howie løp som supermann bort. Jeg prøvde  å reise meg men krabbet kun en meter før jeg datt sammen igjen. Vanskelig smerte å forklare, men jeg hadde liksom ikke luft igjen, og ryggen gjorde jævla vondt. Så kjente jeg det i foten og ba til høyere makter om at ingenting var brukket. Etter hvert klarte jeg å rulle rundt så jeg lå på ryggen og ble løftet opp. Satte venstrebeinet ned, deretter det høyere. Jeg visste der og da at dette kom til å bli en skikkelig blåveis.

From this 

IMG_0800 copy

IMG_0801 copy

To this: 

IMG_0813 copy

IMG_0812 copy

Fikk streng beskjed av tante, mamma og mormor til å reise på sjukehuset. Mamma gikk så langt og sa det vat VAR brukket, så snakket hun til seg selv i dèt vi la på. Påskeaften ble derfor tilbragt på Kilmarnock sykehus og jeg fikk vite av legen at det ikke var brukket. Legen het forresten Morten og var opprinnelig fra Bergen. Altså hva er oddsen?

Nåvel, krykker fikk jeg og en skikkelig bandasje. Det er ikke mulig å reise på jobb i dag desverre, men jeg kommer nok sterkere tilbake 🙂

IMG_8181 copy

Vakkert?